italiensk katolsk prest From Wikipedia, the free encyclopedia
Giovanni Paolo Oliva (født 4. oktober 1600 i Genova, død 26. november 1681 i Roma) var den 11. generalsuperior for Societas Jesu (jesuittordenen).
Oliva var 16 år da han trådte inn i jesuittordenen. Etter utdannelsen virket han lenge som dosent i Roma. Høydepunktet på hans undervisningsvirksomhet var utnevnelsen til rektor for Collegium Germanicum-Hungaricum i Roma.[trenger referanse]
Den 7. juni 1661 ble han utnevnt til generalvikar for ordenen, med etterfølgelsesrett (vicarius perpetuus cum iure succedendi). Dette innebar at pater Oliva allerede på dødsdagen til pater Goswin Nickel skulle utropes til ordenens neste generalsuperior - det skjedde 31. juli 1664.
Oliva virket i pontifikatene til pavene Innocens X, Alexander VII, Klemens IX og Innocens XI som apostolisk predikant. I hele sin embedsperiode forsøkte Oliva å demme opp for adelens (spesielt den franske adels) innflytelse på ordenen.[trenger referanse]
I sin tid var ordenen preget av anklager om laxisisme, og i Frankrike var det en del jesuitter som støttet kongens prerogativer fremfor pavens myndighet, og forklarte de privilegier det gallikanske presteskap nøt der.[trenger referanse] Den kinesisk ritestriden var også en vanskelig sak.
I kvietiststriden høstet han ros fra alle de involverte parter som sindig formidler.[trenger referanse] Han forsvarte personlig den franske konges skriftefar, François d'Aix de Lachaise overfor pave Innocens XI.[trenger referanse]
Hans bok med et førtitalls fasteprekener, og hans verk på seks foliobind, In Selecta Scripturæ Loca Ethicæ Commentationes, viser hans lærdom og fromhet.[trenger referanse] Med det som hadde skjedd med kardinal Palavicino i mente fikk pater Oliva trykket 1 000 av sine brev, slik at de ikke skulle bli redigert av andre og bli mistolket.[trenger referanse]
I en alder av 81 år døde Oliva den 26. november 1681 ved Sant'Andrea al Quirinale i Roma.
Hans etterfølger ble Charles de Noyelle.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
