Giordano Bruno
italiensk filosof / From Wikipedia, the free encyclopedia
Giordano Bruno (født Filippo Bruno; januar 1548 i Nola i Italia, henrettet 17. februar 1600 i Roma) var en religiøs og naturfilosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for vranglære. Giordano Bruno tilhørte den såkalte hermetiske skole (oppkalt etter Hermes Trismegistus), en skole som ble påvirket av klassiske greske filosofer som Platon, samt en del førkristen magi. Bruno gikk inn for en panteistisk filosofi der Gud var begynnelse, midte og slutt, og universet var ett og det samme som det. Bruno var dessuten av den oppfatning at Jesus ikke var Guds sønn.
Giordano Bruno | |||
---|---|---|---|
![]() Giordano Bruno, i en fremstilling fra 1800-tallet som bygger på en eldre fra 1715, over hundre år etter hans død. | |||
Født | Filippo Bruno januar 1548 ![]() Nola (Kongedømmet Napoli)[1][2][3] | ||
Død | 17. feb. 1600[4][5][1][6]![]() Roma (Kirkestaten)[7][1][2][3] | ||
Beskjeftigelse | Astronom, filosof, lyriker, skribent, universitetslærer (1583–), astrolog, matematiker, romersk-katolsk prest (1572–) ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Napoli Fredrik II (1562–1565)[8] | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Napoli | ||
Bruno gikk i ung alder inn i en dominikaner, men i 1576 flyktet han fra klosteret sitt, da klosteret hans tok avstand fra hans synspunkter, og han flyktet til Roma for å unngå ekskommunikasjon for heresi. Han reiste mye de påfølgende år. I Genève var han kalvinist inntil hans synspunkter ble fordømt av kalvinistene. Han flyktet til Paris i 1581 og så til London, der han i 1583 holdt en serie forelesninger om Nikolaus Kopernikus og det heliosentriske verdensbilde. Forelesningene møtte stor motstand. Tilbake i Paris gikk Bruno i 1585 ut mot byens aristotelianere, og ble tvunget til å flykte. I 1589 ble han også ekskommunisert av lutheranerne. Han fortsatte å undervise i matematikk og okkulte emner til han i 1592 ble pågrepet av inkvisisjonen i Venezia og sendt som fange til Roma i 1593. Etter syv års fengsling ble han henrettet.
De læresetninger han ble dømt for, er gått tapt for ettertiden; en sentral liste på åtte punkter er gått tapt. Det står imidlertid fast at anklagene mot ham hovedsakelig grunnet i hans religiøse og filosofiske synspunkter, som med sine røtter i stoisismen og nyplatonismen fikk ham til å identifisere Gud med alt i naturen.
Han var den første filosofen som skrev på italiensk. Dette skjedde under oppholdet i England, trolig fordi det var vanlig der å skrive på morsmålet fremfor latin. Etter å ha reist fra England, skrev han aldri på italiensk igjen.[9]