Gilde (forening)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gilde[lower-alpha 1] var i middelalderen en forening eller sammenslutning av likestilte medlemmer som gikk sammen for å fremme felles interesser. Et gilde kunne ha både religiøse, selskapelige, økonomiske, faglige, sosiale eller politiske formål. De kunne bestå av bønder, håndverkere eller kjøpmenn. Det opprinnelige formålet med sammenslutningen i gildene var, ved siden av de religiøse og selskapelige, at medlemmene skulle yte hverandre gjensidig rettsbeskyttelse. Ble en gildebror drept, var det gildebrødrenes plikt å hevne ham. Snart ble det også gjensidig økonomisk understøttelse i ulykkestilfeller. Gildene var vanlige i hele Nord-Europa.[1]
Alt i en forordning fra Karl den store ble gilder forbudt som en slags sammensvergelser. Bare foreninger «uten edsavleggelse» som delte ut almisser og ytte hjelp ved brann eller skipbrudd, fikk bestå; men på tross av motstand fortsatte gildene å vokse. I et kapitular fra 884 fikk bisper og grever ordre om «å forby byenes innbygger å danne kollekt, som kalles gilde, mot ransmenn; for de skal søke rett og vern hos sine geistlige og verdslige herrer». Gildene fremstår som germanske i opprinnelse, siden de er såpass like i frankiske, angelsaksiske, skandinaviske og frisiske områder, mens laugene hadde større likhet med romerske kollegier og fortsatte en del tradisjoner derfra.[2]