From Wikipedia, the free encyclopedia
Friedrich Gerhard Rohlfs (født 14. april 1831 i Vegesack nær Bremen i Tyskland, død 2. juni 1896 i Rüngsdorf ved Godesberg nær Bonn) var en tysk forskningsreisende og forfatter.
Gerhard Rohlfs | |||
---|---|---|---|
Født | Gerhard Friedrich Rohlfs 14. apr. 1831[1][2][3][4] Vegesack[3][5][6] | ||
Død | 2. juni 1896[1][2][3][4] (65 år) Rüngsdorf[3][5] | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geograf, reiseforfatter, botaniker, military volunteer (1849–1851), French foreign legionnaire (1856–1860), militærlege (1861–1862), efterretningsagent (1870–1871) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg (1851–)[5] Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg[5] Georg-August-Universität Göttingen[5] | ||
Ektefelle | Lony Rohlfs (1870–) (bryllupssted: Riga)[5][7] | ||
Far | Gottfried Heinrich Rohlfs[3] | ||
Søsken | Hermann Rohlfs[3] Heinrich Rohlfs | ||
Nasjonalitet | Bremen | ||
Gravlagt | Friedhof Vegesack | ||
Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften (1870–) (korresponderende medlem)[3] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Berlin Geographical Society (æresmedlem) | ||
Utmerkelser | Patron’s Medal (1868) (neste: Mary Somerville, forrige: Isaac Israel Hayes)[3][8] Commemorative medal of the 1859 Italian Campaign 3rd Class Order of the Crown (1867)[3] Æresdoktor ved Universitetet i Jena (1871)[3] | ||
Signatur | |||
Gerhard Rohlfs var tredje sønn av en landsens lege. I barndommen og tidlig i ungdomsårene ble han og hans seks søstre undervist av huslærere.[9] Den kroppslig svært svake gutten viste seg i ungdommen som en svak elev, og ville ikke etterkomme foreldrenes ønske om at han skulle studere medisin.
Da han var 15 år begynte han på gymnaset i Osnabrück. Tvangen på skolen ble uutholdelig og derfor solgte han uret sitt, skrev et avskjedsbrev til foreldrene og forsøkte å få hyre som dekksgutt på et skip i Amsterdam. I siste øyeblikk klarte moren å forhindre dette. Rohlfs begynte så på gymnaset i Celle.[9]
I 17-årsalderen gikk inn i krigstjeneste. Han deltok i den slesvig-holsteinske krig 1848-50 og ble offiser etter slaget ved Isted.
Deretter studerte han medisin i Heidelberg og i Göttingen. Han fikk ansettelse som lege i Fremmedlegionen i Algerie (1855-60) og lærte seg arabisk.
I årene fra 1861 til 1865 foretok han lange reiser i Marokko og i det nordvestre Sahara. I egenskap av lege og angivelig muslim ble han som regel tatt vel i mot av den lokale befolkning, men ved én anledning ble han overfalt av sine følgesvenner, alvorlig såret og etterlatt alene i ørkenen. Han ble reddet av almoravider som kom forbi.
Etter å ha vendt tilbake til Tyskland (1865) la han allerede samme år ut på en reise fra Tripoli til Borno. Han oppholdt seg i hovedstanden Kuka, hvor ha ble godt tatt i mot av sultanen, fra juli til desember 1866. Deretter fortsatte han til den britisk kontrollerte havnebyen Lagos.
På oppdrag av Preussens regjering fulgte han i 1868 den britiske ekspedisjonen til Abessinia. Etter noen års hvile ble han av khediven Ismail Pasja satt til å lede en stor ekspedisjon til Den libyske ørken (1873-74). Han ble senere utsendt av «det afrikanske selskap» i Tyskland (1878) på en ny forskningsreise fra Tripoli til oasen Kufra i østre Sahara som aldri tidligere var besøkt av europeere .
Etter at han var kommet hjem igjen, ble han sendt med et brev fra keiser Vilhelm I til negus Johannes i Abessinien og i 1884 utnevnt til generalkonsul i Zanzibar. Han reiste imidlertid hjem allerede det påfølgende året og bosatte seg i Weimar.
For sine mangfoldige fortjenester innen afrikaforskning mottok han de engelske og franske geografiske selskapers medaljer i gull.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.