Georgiansk tid
periode i britisk historie / From Wikipedia, the free encyclopedia
Georgiansk tid (engelsk Georgian era) er en periode i Storbritannias historie som dekker styrene til de fire første hannoverkongene i Storbritannia: Georg I, Georg II, Georg III og Georg IV. Tiden dekker perioden fra 1714 til 1830 med en mellomperiode regentskapet definert av styret til Georg IV som prins av Wales under sykdommen til sin far Georg III. Ofte er det korte styret til den femte og siste hannoverkongen, Vilhelm IV (fra 1830 til 1837) også inkludert. Den siste hannovermonarken i Storbritannia var Vilhelms niese, dronning Victoria som har gitt navn til den påfølgende historiske perioden, viktoriansk tid, som konvensjonelt er regnet fra begynnelsen av hennes styre da Vilhelm døde og fortsatte fram til hennes død.
Betegnelsen georgiansk[1] benyttes vanligvis i sammenheng med sosial historie og arkitektur, tidvis også for litteraturen, men i Storbritannia benyttes betegnelsen «Augustan» for engelsk litteratur i perioden fra 1700 og til 1730-tallet, oppkalt etter Augustus som en anerkjennelse av innflytelsen fra antikkens latinske litteratur.[2]
Georg I | Georg II | Georg III | Georg IV |