![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e6/George_Wegner_Paus_%2528cropped_2%2529.jpg/640px-George_Wegner_Paus_%2528cropped_2%2529.jpg&w=640&q=50)
George Wegner Paus
norsk advokat / From Wikipedia, the free encyclopedia
George Wegner Paus (1882–1923) var en norsk advokat, fjellklatrer, skipionér, seiler, roer, lyriker og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening.[1] Han praktiserte en kort periode som advokat i Christiania i 1905 før han i to år var konsulatsekretær og nestleder ved det nye norske konsulatet i Chicago, som en av de første ansatte i den norske utenrikstjenesten. I 1907 vendte han tilbake til Norge som den første juristen i Norsk Arbeidsgiverforening, der han ble direktør. Han var sammen med Johan Castberg og Betzy Kjelsberg medlem av den norske regjeringsdelegasjonen ved etableringen av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen i Washington i 1919, og var medlem av flere regjeringsoppnevnte utvalg. Han vokste opp i toppetasjen på Nissens Pikeskole, datidens sentrum for kvinnesak i Norge, og foreldrene Bernhard og Henriette Pauss var pionérer i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning. George Wegner Paus var selv medlem av Norsk Kvinnesaksforening,[2] der også datteren Eva og en rekke andre slektninger var aktive. Hans besteforeldre var industrimagnaten Benjamin Wegner og filantropen og kvinnesakspionéren Henriette Wegner som i 1850 grunnla Norges første kvinneorganisasjon.
George Wegner Paus | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. okt. 1882![]() Oslo | ||
Død | 22. des. 1923![]() | ||
Beskjeftigelse | Overrettssakfører ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Cand.jur. (1904) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Bernhard Cathrinus Pauss | ||
Mor | Henriette Pauss | ||
Søsken | Augustin Paus Nikolai Nissen Paus Evald Pauss Henriette Wegner Paus Karoline Louise Paus | ||
Barn | Eva Gram | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Han var en av Norges mest aktive fjellklatrere tidlig på 1900-tallet med flere førstebestigninger, og tilhørte det miljøet av unge klatrere som fra århundreskiftet la grunnlaget for Norsk Tindeklub. Han klatret sammen med Kristian Tandberg, Eilert Sundt, Kristian Lous og Henning Tønsberg, samt med Therese Bertheau – som han kjente siden barndommen – og Harold Raeburn og Howard Priestman, som var blant de mest kjente britiske fjellklatrerne på den tiden. Flere av bestigningene er skildret av Tandberg i artikler i Norsk Turistforenings årbøker. Han var også en ivrig seiler og roer som deltok i nasjonale konkurranser, bl.a. landskapproingen (Norgesmesterskap). Han skrev også dikt med skildringer av menneskelige erfaringer i møtet med naturen. Som «haabefull yngling paa omkring 15 aar» stiftet han i 1897 Skiklubben Starkad, en skiklubb og litterært selskap i norsk skisports barndom som utgav et tidsskrift med reportasjer, intervjuer, dikt, teaterstykker og tegninger fra sportsarrangementer i Norge og kontinentet og medlemmenes sosiale liv, ofte av humoristisk natur. Selskapets historie ble skildret i boken Vinterlivets rene glæder med tittel fra et dikt av Paus. Paus døde bare 41 år gammel bitte lille julaften 1923.