![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4b/George_F._Kennan_1947.jpg/640px-George_F._Kennan_1947.jpg&w=640&q=50)
George F. Kennan
From Wikipedia, the free encyclopedia
George Frost Kennan (født 16. februar 1904 i Milwaukee i Wisconsin, død 17. mars 2005 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk rådgiver, diplomat, statsviter og historiker best kjent som «containment-politikkens far» og som en nøkkelperson under fremveksten av den kalde krigen. Han skrev senere historiebøker fra relasjonene mellom Russland og vestlige makter.
George F. Kennan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 16. feb. 1904[1][2][3][4]![]() Milwaukee[5][6][7][8] | ||
Død | 17. mars 2005[1][2][3][4]![]() Princeton[9][10][11] | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, historiker, geopolitiker, statsviter, skribent, universitetslærer, politiker ![]() | ||
Utdannet ved | Princeton University Humboldt-Universität zu Berlin St. John's Northwestern Military Academy | ||
Far | Kossuth Kent Kennan[12] | ||
Nasjonalitet | USA[13][14] | ||
Gravlagt | Princeton Cemetery[15] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences American Academy of Arts and Letters | ||
Utmerkelser | 15 oppføringer
Pulitzerprisen for historie (1957) (for verk: Russia Leaves the War)[16]
Presidentens frihetsmedalje (1989) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Pulitzer Prize for Biography or Autobiography (1968)[17] Bancroft Prize (1957) (for verk: Russia Leaves the War)[18] Francis Parkman Prize (1957) (for verk: Russia Leaves the War)[19] Four Freedoms Award – Freedom from Fear Pacem in Terris Award Library of Congress Living Legend (2000–)[20] De tyske bokhandlernes fredspris (1982) (taler: Carl Friedrich von Weizsäcker)[21] Albert Einsteins fredspris (1981) 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (1996) Annenberg Award for Excellence in Diplomacy National Book Award (1957) (for verk: Russia Leaves the War, deles ut av: National Book Foundation)[22] National Book Award (1968) (for verk: memoar)[23] | ||
USAs ambassadør til Sovjetunionen | |||
1952–1952 | |||
Forgjenger | Alan Goodrich Kirk | ||
Etterfølger | Charles E. Bohlen | ||
USAs ambassadør til Jugoslavia | |||
1961–1963 | |||
Forgjenger | Karl L. Rankin | ||
Etterfølger | Charles Burke Elbrick | ||
På slutten av 1940-tallet inspirerte hans skriftlige verker både Trumandoktrinen og den amerikanske utenrikspolitikken om oppdemming (containment) av Sovjetunionen, noe som førte til at Kennan gikk i en livslang rolle som en ledende autoritet om den kalde krigen. Hans artikkel «The Long Telegram» fra Moskva i 1946 og den påfølgende artikkelen «The Sources of Soviet Conduct» fra 1947 argumenterte med at det sovjetiske regimet var iboende ekspansjonistisk, og at dens påvirkningskraft måtte oppdemmes i vitale og strategisk viktige områder for USA. Disse tekstene ble raskt sett på som grunnleggende tekster om den kalde krigen og gav grunnlag for Truman-regjeringens nye anti–Sovjetpolitikk. Kennan spilte også en stor ledende rolle i utviklingen av programmer og institusjoner under den kalde krigen, hvor blant annet Marshallplanen var den mest kjente.
Like etter at Kennans doktriner hadde blitt beundret som offisiell amerikansk politikk begynte han tilsynelatende å kritisere den samme politikken han var med på å skape. Rundt sommeren 1948 var han overbevist om at situasjonen i Vest-Europa hadde forbedret seg til et punkt hvor forhandlinger med Moskva kunne begynne. Dette forslaget fra Kennan ble derimot ikke mottatt med enighet innad i Truman-regjeringen, og hans innflytelse avtok jevnt, spesielt etter at Dean Acheson ble utnevnt til USAs utenriksminister i 1949. Ettersom den amerikanske doktrinen under den kalde krigen fikk en mer aggressiv og militaristisk tone klaget Kennan over det han kalte en feiltolkning av hans tenkning.
I 1950 forlot Kennan utenriksdepartementet og, med unntak av to korte verv som ambassadør i Moskva og i Jugoslavia, ble han en ledende realistisk kritiker av USAs utenrikspolitikk. Han fortsatte å være en ledende tenker innen internasjonale anliggender som fakultetsmedlem av Institute for Advanced Study fra 1956 og frem til sin død i en alder av 101 år i mars 2005.