østerriksk filmregissør From Wikipedia, the free encyclopedia
Georg Wilhelm Pabst (vanligvis omtalt som G.W. Pabst; (1885–1967)) var en østerriksk filmregissør hvis hovedverk ble til på 1920- og 1930-tallet.
Georg Wilhelm Pabst | |||
---|---|---|---|
Født | Georg Wilhelm Pabst 25. aug. 1885[1][2][3] Roudnice nad Labem[4][2] | ||
Død | 29. mai 1967[5][1][6][7] (81 år) Wien[8][9][10][11] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, filmklipper, manusforfatter, skuespiller, teaterskuespiller, sceneinstruktør | ||
Ektefelle | Gertrude Pabst | ||
Søsken | Viola Broda | ||
Barn | Peter Pabst Michael Pabst | ||
Nasjonalitet | Østerrike Cisleithania | ||
Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
Utmerkelser | Ehrenring der Stadt Wien | ||
Aktive år | 1906– | ||
IMDb | IMDb | ||
Pabst arbeidet med teater før han debuterte som filmregissør i 1923. Filmen Bak gledens maske (Die freudlose Gasse, 1925) med Greta Garbo og Asta Nielsen regnes som Pabsts gjennombrudd. Den var også den første av en rekke sosialkritiske, tildels politisk radikale, filmer fra hans hånd. Også Pandoras eske (Die Büchse der Pandora, 1929), hans siste stumfilm, skulle bekrefte Pabsts evne til å kombinere sosialt og politisk kontroversielt materiale med betydelig publikumsappell. Hans første lydfilmproduksjon,Vestfront (Westfront, 1930) skapte i likhet med Lewis Milestones mer kjente Intet nytt fra Vestfronten debatt på grunn av sitt klare pasifistiske budskap. Med to enda mer radikale verk i 1931; Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper) en filmatisering av Bertolt Brechts teaterstykke, og den internasjonalistisk orienterte Kamerater, befestet han sin posisjon på den politiske venstresiden.
Da NSDAP kom til makten, befant Pabst seg i Frankrike. Istedenfor å vende tilbake til Tyskland – hvor han hittil hadde hatt sitt hovedvirke – flyttet han til Hollywood. Han hadde ikke særlig suksess i USA, og i 1936 bosatte han seg derfor i Paris, hvor han spilte inn tre underholdningspregede filmer. Tre år senere bestemte han seg for å flytte tilbake til USA for godt. Imidlertid ble disse planene kullkastet av krigsutbruddet, slik at han ikke lenger var istand til å forlate Det tredje riket. Under krigen regisserte han et par underholdningsfilmer.
Etter andre verdenskrig klarte ikke Pabst å gjenta suksessene fra mellomkrigstiden. Han arbeidet i en rekke land, blant annet Østerrike, Italia og Tyskland, men måtte med tiden nøye seg med oppdragsverk. Imidlertid fikk han i 1953 en meget god mottagelse som operaregissør med fire oppsetninger i Italia, blant annet en storslått iscenesettelse av Aïda med Maria Callas i hovedrollen.[12]
Han ble rammet av Parkinsons sykdom i 1957, og dette medførte slutten for hans karriere. Han døde i 1967, og ble bisatt i en æresgrav i Wiens hovedgravlund, Zentralfriedhof.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.