Geisli
From Wikipedia, the free encyclopedia
Geisli («Solstrålen») er et dikt, eller skaldekvad, av den norsk-islandske presten og skalden Einar Skuleson, skrevet i drápastilen, som en hyllning til rikshelgenen Olav den hellige. Diktet ble først fremført, av Einar selv, i Nidarosdomen i 1153, ved etableringen av Nidaros erkebispedømme, i nærvær av de tre samkongene Øystein Haraldsson, Sigurd Munn og Inge Krokrygg.[1] Både kongene, og den nyinnsatte erkebiskopen Jon Birgersson blir tiltalt først i kvadet, i strofene 8-9.
Lyde då på, trøndrar,
nordmenn alle, kvadet,
um kaut kongen, han som
bur hjå Krist i halli;
vidt gjeng herleg-ryet
folke-kongen gavest,
aldri føddest hovding
hæv som han i riket
strofe 11; Ødegårds gjendiktning
I diktet blir både Olav og Jesus Kristus omtalt som «solstrålen», som den som bringer lyset og varmen til Norden. Diktet er et vitnesbyrd om den voksende Olavskultusen, og gjengir flere historier om mirakuløse helbredelser som skal ha skjedd ved Olavs grav.