![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/D%25C3%25B6rpling_hohe_geest.jpg/640px-D%25C3%25B6rpling_hohe_geest.jpg&w=640&q=50)
Geest
From Wikipedia, the free encyclopedia
Geest, eller gest (nedertysk: «tørr», «ufruktbar»[1]), betegner en landskapstype som er utbredt over hele det nordeuropeiske slettelandet fra Nederland til Polen.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9c/D%C3%B6rpling_hohe_geest.jpg/640px-D%C3%B6rpling_hohe_geest.jpg)
Geest er de delene av landskapet som hever seg over det helt flate marsklandet. Geest kan både være av glasial eller glasifluvial opprinnelse; det vil si at den enten består av morene avsatt av breen i istidene eller av smeltevannselver ved brefronten som såkalt sandur.[trenger referanse]
Generelt er geesten mer næringsfattig enn marsken. Geest som består av endemorene eller bunnmorene er likevel mer fruktbar enn geest av glasifluvial opprinnelse, som har et høyt innhold av sand. Der geestformer når helt ut til dagens kystlinje, dannes ofte en brattkant som på tysk kalles «Kliffküste».[trenger referanse]
Den naturlige vegetasjonen for geesten er furuskog.