Garantert grunninntekt
universell grunninntekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Garantert grunninntekt, på norsk ofte kalt borgerlønn eller borgerinntekt, også kalt negativ inntektsskatt, er en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, tenkt som en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales uavhengig av sosial status og som er høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet og med mulighet for å delta i samfunnet.
Det finnes ulike idéer om hvordan borgerlønn skal utformes og finansieres, med ulike tilnærminger til hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Motivasjonen for borgerlønn kan være et ønske om at ingen skal sulte eller fryse, men at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sine liv skal være garantert et økonomisk eksistensminimum. Dette som en slags medfødt rett, en menneskerettighet.
De fleste forslag om garantert grunninntekt innebærer at inntekten skal erstatte andre sosiale ytelser og være lavere enn en typisk arbeidsinntekt, slik at mottagerne fortsatt skal motiveres til å delta i arbeidslivet. Noen forslag går ut på at grunninntekten automatisk skal utbetales til alle på samme måte som barnetrygd, mens andre forslag går ut på at grunninntekten skal behovsprøves basert på vedkommendes totalinntekt det året og tjene til å sikre at alle har en inntekt på et visst minimumsnivå.
En rekke studier har pekt på at utgiftene for staten vil være omtrent de samme eller lavere, samtidig som at byråkratiet effektiviseres.
Ideen om garantert grunninntekt har tilhengere med ulike ståsteder både til høyre og venstre i politikken. Etter finanskrisen fra 2007 har ideen om garantert grunninntekt fått mer oppmerksomhet, og gått fra å være en radikal idé til «mainstream».[1] Flere land har startet forsøk med eller utredninger av garantert grunninntekt.[2] Under virusepidemien i 2020 har flere land planlagt eller implementert varianter av garantert grunninntekt.