![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/OldHighGermanlanguagearea962.png/640px-OldHighGermanlanguagearea962.png&w=640&q=50)
Gammelhøytysk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gammelhøytysk (tysk: Althochdeutsch, forkortelse Ahd.)[1] i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/OldHighGermanlanguagearea962.png/640px-OldHighGermanlanguagearea962.png)
Det var ikke noe enhetlig språk, men omfattet en gruppe av vestgermanske dialekter som ble talt syd for den såkalte Benrath-linjen. Dialektene skilte seg fra de andre vestgermanske språkene eller dialektene gjennom den høytyske lydforskyvningen. I det nordtyske lavlandet med dagens Nederland skjedde ikke denne lydforskyvningen. Språket som ble talt der kalles gammelsaksisk.
Ordet «tysk» dukker første gang opp i den middellatinske formen «theodisce» i 786. I en kirkelig forsamling skal beslutningene ha blitt lest opp «tam latine quam theodisce», det vil si «både på latin og folkespråket».
Gammelhøytysk utviklet seg i middelalderen til middelhøytysk.