Gadsden-kjøpet
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gadsden-kjøpet eller Gadsden-avtalen var et oppkjøp av territorium fra Mexico av USA. Oppkjøpet var det siste bidraget til landområder på USAs fastland, og omhandlet kjøpet av 76 800 km² med land sør for Gila-elven og vest for Rio Grande. Området i dag inkluderer deler sør i Arizona, som byen Tucson, og sørvest i New Mexico. Navnet av avtalen kommer av dens fremste forhandler James Gadsden.[1]
| Gadsden-kjøpet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Gadsen-kjøpet (gult) overlagt med dagens stater og byer. | |||||
| |||||
Årsaken for oppkjøpet var hovedsakelig med tanke på å bygge en trans-kontinental jernbane dypt sør i USA, samt for å løse uløste grensekonflikter mellom USA og Mexico etter fredsavtalen i Guadalupe Hidalgo i kjølvannet av den meksikansk-amerikanske krigen.
Mens jernbanealderen utviklet seg så så business- & handelsorienterte forretningsmenn i de sørlige statene i USA muligheten til økt handel med en kobling til stillehavskysten. Tankene på en jernbane gjennom den vanskelige topografien sør i de meksikanske landavståelsene etter den meksikansk-amerikanske krigen ble hindret av de fjellrike landskapene. Planen var for en jernbane å gå gjennom Mesilla-dalen.
Mexico og USA hadde begge årsaker til å godta avtalen. Meksikanske krav om skadeserstatninger for herjinger foretatt av indianere fra de nylig avståtte områdene var en bidragsfaktor. Amerikanerne ønsket opprinnelig å kjøpe langt større områder enn man til slutt ble enige om, blant annet halvøya Baja California og store deler av de nordligste delstatene i Mexico, og tilbød opptil 50 millioner dollar for områdene. Mexico derimot nektet å la en så stor del av sitt territorium bli solgt, samt anti-slaveri krefter i USA reagerte sterkt på ønske om et så stort oppkjøp av slaveterritorium.
Administrasjonen til president Franklin Pierce, sterkt påvirket av krigsminister Jefferson Davis så en mulighet til å få tak i land for en jernbane, samt mer territorium. Avtalen for oppkjøpet av 76,800 km² med land for 10 millioner amerikanske dollar (drøyt $260 millioner dollar i dag) ble godkjent 30. desember 1853, med ratifisering fra senatet som ble fulgt opp med den endelige godtagelsen fra de meksikanske myndighetene den 8. juni 1854.
I USA førte debatten over avtalen til en regional disputt over slaveri, noe som førte til et holdt i planlegging og bygging av jernbanen da Den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861.
Innbyggerne i området fikk fullt amerikanske statsborgerskap, og ble sakte assimilert inn i amerikansk liv og kultur over et halvt århundre. Den største trusselen for nybyggere var raid gjort av Apacheindianere. Den amerikanske hæren tok kontroll over regionen i 1854 men først i 1856 ble tropper permanent plassert der. I juni 1857 ble Fort Buchanan etablert sør for Gila, ved hode til Sonoita Creek-dalen. Fortet beskyttet området helt til det ble ødelagt i juli 1861. Den nye stabiliteten i regionen førte med seg gruvearbeidere, og ranch-eiere. Innen de sene årene av 1850-tallet hadde antall gruveleirer og militærutposter transformert landsbygda i Arizona, og lagd nye handelskoblinger til Sonora, Mexico. Magdalena, Sonora ble et viktig senter for ressurser for Tubac. I tillegg ble hvete fra nærliggende Cucurpe mat for troppene i Fort Buchanan, og Santa Cruz oppretthold gruvevirksomheten i Morwy, bare noen kilometer nord.
