![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/75/2022_logo_of_the_People%2527s_Party_%2528Faroe_Islands%2529.png/640px-2022_logo_of_the_People%2527s_Party_%2528Faroe_Islands%2529.png&w=640&q=50)
Fólkaflokkurin
politisk parti på Færøyene / From Wikipedia, the free encyclopedia
Fólkaflokkurin (Ff.) (norsk oversettelse: «Folkepartiet»), formelt Hin Føroyski Fólkaflokkurin (Radikalt sjálvstýri),[3] er et konservativt politisk parti på Færøyene. Partiet går inn for Færøyene som en selvstendig stat, en næringsliberal politikk, og en tradisjonell forståelse av kristen sosialetikk.
Fólkaflokkurin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Færøyene | ||
Leder(e) | Beinir Johannesen (10. november 2022–) | ||
Grunnlagt | 1939 | ||
Hovedkvarter | Tórshavn | ||
Ungdomsorg. | HUXA | ||
Ideologi | Konservatisme,[1] liberalisme,[1][2] færøysk nasjonalisme,[1][2] EU-skepsis | ||
Politisk posisjon | Høyresiden | ||
Nettsted | www.folkaflokkurin.fo | ||
Lagtinget | 6 / 33
| ||
Folketinget (fra Færøyene) | 0 / 2
|
Partiet ble til etter økonomiske kriseår og radikalisering av den færøyske selvstyrebevegelsen. I 1939/1940 fant noen av Færøyenes ledende forretningsmenn sammen med en stor del av selvstyrebevegelsen, anført av landsfaderen Jóannes Patursson. Fólkaflokkurin samlet seg om et program for selvberging. Da Færøyene ble avskåret fra Danmark under okkupasjonen, forsøkte Fólkaflokkurin å erklære Færøyene som en selvstendig stat. Etter innføringen av hjemmestyret i 1948 har partiet blitt mer pragmatisk.
Fólkaflokkurin var lenge det største partiet i Tórshavn, men har mistet denne posisjonen. Den næringssterke periferien – Norðoyar, Vágar og Sandoy – gjenstår som partiets bastioner. Partiet har mange velgere blant sysselsatte i privat sektor, især rederinæringen og fiskeindustrien. Flere av partiets fødselshjelpere tilhørte den kristne vekkelsesbevegelsen Brøðrasamkoman, noe som fortsatt preger partiet.[4][5][6]
Fólkaflokkurin er et av de fire store partiene på Lagtinget, og har også vært representert i det danske Folketinget. Det har vanligvis avstått fra å stemme over Danmarks indre anliggender, men har inngått i det parlamentariske grunnlaget for borgerlige regjeringer.[1]