Færøyene
øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, selvstyrt del av Kongeriket Danmark / From Wikipedia, the free encyclopedia
Færøyene er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland. Færøyene er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark.
Færøyene | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
færøysk: Føroyar dansk: Færøerne | |||||||
| |||||||
Ligger ved | Norskehavet | ||||||
Innbyggernavn | Færøying, færøysk[1] | ||||||
Grunnlagt | 1. april 1948 | ||||||
Hovedstad | Tórshavn | ||||||
Tidssone | UTC+0 Sommertid: +1 | ||||||
Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 182 1 395,74 km² 0,5 % | ||||||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 211 54 149[2] (2023) | ||||||
Bef.tetthet | 38,71 innb./km² | ||||||
Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||||
Monark | Frederik X av Danmark | ||||||
Lagmann | Aksel V. Johannesen | ||||||
Offisielle språk | Færøysk og dansk | ||||||
Avhengig av | Kongeriket Danmark | ||||||
Valuta | Færøysk krone[a] (DKK) | ||||||
Nasjonaldag | Ólavsøka (29. juli) | ||||||
Nasjonalsang | «Tú alfagra land mítt» | ||||||
ISO 3166-kode | FO | ||||||
Toppnivådomene | .fo | ||||||
Landskode for telefon | +298 | ||||||
Færøyene består av 18 klippeøyer av vulkansk opprinnelse. Vintrene er milde og somrene kjølige. Det er mye vind og tåke og hyppige regnbyger. Øyene er for det meste gresskledde med mange villblomster, men er naturlig skogløse. Færøyene har store fuglefjell. Utenfor ligger rike fiskebanker.
Færøyene har 54 000 innbyggere (2023), som for det meste er etniske færøyinger. Færøyingene snakker det vestnordiske språket færøysk. I tillegg til færøysk er dansk offisielt språk. Færøyingene er for det meste protestantiske kristne. Halvparten av befolkningen bor i hovedstaden Tórshavn, midt i øyriket.
Øyene ble bosatt av norrøne landnåmsmenn på 800-tallet. De gav øyene navnet Færeyjar, «fåreøyene».[3] Færøyene var et skattland under den norske kongemakten i middelalderen, men har siden Kielfreden i 1814 vært en del av Kongeriket Danmark. Det færøyske Lagtinget kan føres tilbake til landnåmstiden.
Færøyene var frem til 1800- og 1900-tallet et fiskerbondesamfunn, men ble raskt utviklet til en moderne eksportøkonomi basert på fiskeri og havbruk. Færøyene er en av verdens største sjømateksportører. Reiselivet er også en viktig næringsvei. Saueholdet har fortsatt betydning for matkultur og ullvareproduksjon, men også for bosettingen i de minste bygdene. Grindhvalfangst har lange tradisjoner som matauk.
Siden 1948 har Færøyene hatt indre selvstyre med lovgivende makt til Lagtinget og et eget landsstyre (regjering). Færøyene har også to representanter i det danske Folketinget. Færøyene har en handelsavtale med EU, men er ikke medlem, selv om Danmark er det.