Fysiognomikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fysiognomikk[1] er en foreldet lære om sammenhengen mellom menneskets psykiske egenskaper og dets fysiognomi, det vil si ansiktstrekk og ytre kroppsbygning. Tilhengerne av denne teorien hevdet blant annet at en person kunne ha samme karaktertrekk som et dyr de liknet på.
Ordet fysiognomi (fra det greske physiognomonia, av physis, «natur, vesen, karakter» og gnome, «erkjennelse, innsikt»)[2] brukes om utseende, spesielt ansikter, men også om kroppsfigur, (planters ytre oppbygning), landskapsformer (jordoverflatens morfologi og jordskorpens geognosmi) og annet.[3] I dag er alle former for systematisk lære om sammenhengen mellom fysiognomi og karakteregenskaper oppfattet som pseudovitenskap helt uten grunnlag i virkeligheten.[4] På den annen side kan visse sinnslidelser og mentale tilstander vise seg i ansiktstrekkene,[trenger referanse] på samme måte som pannerynker, smilerynker og liknende kan fortelle noe om en person.
Mens ordet fysiognomi, også skrevet fysionomi, kan brukes mer nøytralt om «ansiktsform» og «ansiktsuttrykk», betegner fysignomikk «ansiktsgranskning» og den forlatte personlighetsforskningen som foretok studier og klassifikasjoner av ansiktstrekk og psykiske egenskaper.[5]