Funksjonalisme (sosiologi)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Funksjonalisme betegner i samfunnsforskning (særlig sosiologi og sosialantropologi) oppfattelsen at kollektive handlingsmønstre og institusjoner bør forklares med henvisning til sin funksjon eller rolle innenfor en større sosial sammenheng. Retningen bygger hovedsakelig på tre antagelser (alle i stor grad inspirert av biologiens studier av organismer):[1]
- Funksjon: Funksjonalistiske teorier eller modeller søker å forklare sosiale og kulturelle institusjoner, relasjoner og handlinger med utgangspunkt i hvilke funksjoner de utøver i sosiokulturelle systemer. For eksempel kan en funksjonalist fokusere på at familien sikrer omsorg og oppdragelse for barn, skolen sikrer utdannet arbeidskraft til økonomien, medier og religion skaper samhold i samfunnet, osv.
- Holisme: Man tar utgangspunkt i den samfunnsmessige helheten, og forklarer deretter delene med utgangspunkt i deres relasjon til denne helheten. Fokuset er altså ikke hvordan individet påvirker samfunnet, men hvordan samfunnet påvirker individet. Funksjonalister bruker altså metodologisk kollektivisme (i motsetning til Metodologisk individualisme hvor man tar utgangspunkt i individet for å forklare helheten). For eksempel kan man forklare en lærers oppførsel i klasserommet med hvilke rolleforventninger det finnes i samfunnet til lærerrollen (og ikke lærerens selvoppfatning, altså hvilken mening læreren selv legger i sin egen oppførsel)
- Integrasjon: Funksjonalismen fokuserer på hva det er som holder samfunnet sammen. De fleste innen denne retningen vil ikke benekte at det finnes konflikter i samfunnet, men vil hevde at den virkelig store oppgaven for sosiologien er å finne ut av hva det er som gjør at de fleste samfunn tross alt er ganske harmoniske og stabile. Det viktige blir da spørsmål om hvilke mekanisme det er som sikrer sosial integrasjon og reproduksjon.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Teori |
Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme |
Forskningsmetoder |
Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse |
Emner |
Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk |
Begreper |
Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus |