From Wikipedia, the free encyclopedia
Frikativer (fra latin fricare, «gni»)[1] eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales. Frikativer på norsk er labiodentalen /f/, laminal-alveolaren /s/, retrofleksen /ʂ/, dorsal-palatalen /ç/ og glottalen /h/.
Artikulasjonsmåter |
Obstruent |
Plosiv |
Affrikat |
Frikativ |
Sibilant |
Sonant |
Nasal |
Flapper og flikker |
Vibrant |
Approksimant |
Likvid |
Vokal |
Halvvokal |
Lateral |
Ikke-pulmoniske: |
Ejektiv |
Implosiv |
Klikkelyd |
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [[Wikipedia:IPA i Unicode|[Hjelp]]] |
[Rediger] |
Stemte frikativer er ikke vanlige på norsk. Engelsk har labiodentalen /v/, laminal-dentalen /ð/, laminal-alveolaren /z/ og laminal-postalveolaren /ʒ/, mens den norske «v-lyden» som regel blir uttalt som approksimanten /ʋ/.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.