Frederick Winslow Taylor
From Wikipedia, the free encyclopedia
Frederick Winslow Taylor (født 20. mars 1856, død 21. mars 1915) var en amerikansk ingeniør, og opphavsmann for den såkalte taylorismen på begynnelsen av 1900-tallet.
Frederick Winslow Taylor | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mars 1856[1][2][3][4] Germantown i Philadelphia | ||
Død | 21. mars 1915[1][2][3][5] (59 år) Philadelphia[6] | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom | ||
Utdannet ved | Phillips Exeter Academy (1872–1874) Stevens Institute of Technology (–1883) (studieretning: maskinteknikk) | ||
Far | Franklin Taylor[7] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | West Laurel Hill Cemetery | ||
Medlem av | American Philosophical Society American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Elliott Cresson-medaljen (1902)[8] Honorary doctor of the University of Pennsylvania (1906) | ||
Taylorismen, eller vitenskapelig arbeidsdeling, innebærer at industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformete metoder og at alt tankearbeid skal flyttes fra verkstedgulvet til ulike planleggingsavdelinger. Den beste ledelsen er ifølge Taylor den som er basert på riktig vitenskap, ellers kan produksjonen bli ineffektiv, hvilket i sin tur fører til økonomisk tap. Hovedmålet med ledelse i bedrifter er å sikre optimal velstand for både arbeidsgiver og ansatt. Effektiviseringen av masseproduksjonen, som samlebåndsproduksjonen i industrien, er sterkt påvirket av Taylors tankegang.
Den norskfødte ingeniøren og matematikeren Carl G. Barth var en av Taylors nære medarbeidere. Barth var utdannet i Norge.[9][10][11][12][13][14][15][16][17]