![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8b/Frederick_Douglass_as_a_younger_man.jpg/640px-Frederick_Douglass_as_a_younger_man.jpg&w=640&q=50)
Frederick Douglass
Amerikansk journalist, forfatter og diplomat / From Wikipedia, the free encyclopedia
Frederick Douglass (født 14. februar 1818 og døpt Frederick Augustus Washington Bailey, død 20. februar 1895) var en amerikansk borgerrettighetsaktivist, forfatter, kronikør, akademiker og statsmann fra delstaten Maryland. Han ble født som slave, rømte og ble senere en fri mann. Han var en pioner i afroamerikaneres borgerrettsarbeid, og allierte seg i samtiden også med forkjempere for kvinners og indianeres rettigheter. Han regnes av mange som en av USAs "Founding Fathers" (landsfedre).[12][13]
Frederick Douglass | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Frederick Augustus Washington Bailey 14. feb. 1818[1][2][3][4] ![]() Talbot County[5][6] | ||
Død | 20. feb. 1895[7][8][5][6]![]() Washington D.C.[8][5][6][9] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, diplomat, skribent, selvbiograf, forretningsdrivende, redaktør, stemmerettsforkjemper, antislaveriaktivist, orator, filmklipper, caulker, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Anna Murray-Douglass (1838–1882) Helen Pitts Douglass (1884–1895) | ||
Barn | Rosetta Douglass[5][10] Lewis Henry Douglass[5][10] Frederick Douglass Jr.[5][10] Charles Remond Douglass[5][10] | ||
Parti | Det republikanske parti[9] | ||
Nasjonalitet | USA[11] | ||
Gravlagt | Mount Hope kirkegård[8][5][9] | ||
Medlem av | Alpha Phi Alpha (æresmedlem) | ||
Utmerkelser | National Association of Black Journalists Hall of Fame (2004) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Frederick_Douglass_House.jpg/640px-Frederick_Douglass_House.jpg)
Etter to mislykkede fluktforsøk ble han endelig frigitt i 1838 etter å ha rømt til Pennsylvania. Han sluttet seg til svarte organisasjoner i Massachusetts, hvor han ble inspirert av redaktøren William Lloyd Garrison. Han ble senere også en med-underskriver av Seneca Falls-konvensjonen, som la grunnen for kvinnebevegelsen i USA. I 1840-årene holdt Douglass foredrag om sin fortid som slave og om svart frigjøring i store deler av det østlige og sentrale USA, samt i Irland og Storbritannia.
Tilbake i USA startet Douglass en rekke aviser, blant annet The North Star. Han arbeidet aktivt på 1850-tallet for å åpne skolene for svarte. Han var en bekjent av den hvite borgerrettsaktivisten John Brown, men motsatte seg Browns militante linje, og avslo å involvere seg i det etter hvert mislykkede slaveopprøret i Harpers Ferry i 1859. Allerede før borgerkrigen brøt også Douglass med den hvite borgerrettsaktivisten William Lloyd Garrison, etter at sistnevnte offentlig brente utgaver av USAs konstitusjon.
I 1863 hadde Douglass møter med president Abraham Lincoln om forholdene for svarte soldater, og han arbeidet aktivt overfor president Andrew Johnson for å sikre stemmerett for svarte i USA. Ved borgerkrigens utbrudd var Douglass en av USAs mest kjente og respekterte svarte samfunnsdebattanter og aktivister.