From Wikipedia, the free encyclopedia
Dr. Franjo Komarica (født 1946 i Banja Luka i Bosnia-Hercegovina i Den føderale republikk Jugoslavia) er en kroatisk romersk-katolsk geistlig fra Bosnia-Hercegovina. Han fra fra 1985 til 2023 biskop av Banja Luka.
| Franjo Komarica | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. feb. 1946 (78 år)Banja Luka | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1972–), katolsk biskop (1986–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Bosnia-Hercegovina | ||
| Utmerkelser | Franz Werfels menneskerettspris (2005)[1] Robert Schuman-medaljen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han studerte teologi i Innsbruck, ble presteviet i 1972, virket senere som teologiprofessor.
Pave Johannes Paul II utnevnte ham 28. oktober 1985 til hjelpebiskop i Banja Luka og til titulærbiskop av Satafis. Han ble bispeviet av paven personlig den 6. januar 1986. Medkonsektratorer var kuriekardinälene Agostino Casaroli og Bernardin Gantin.
Den 15. mai 1989 utnevnte pave Johannes Paul II Franjo Komarica til biskop av Banja Luka.
Under krigen i Bosnia-Hercegovina (1992–1993) var størstedelen av hans bispedømme under bosnisk-serbisk kontroll og åsted for systematiske ødeleggelser og etnisk rensning. Biskop Komarica gjorde i denne perioden en stor innsats for å redde liv, såvel katolske som andre. Over 220.000 katolikker vble tvunger på flukt fra området som skulle bli til Republika Srpska, minst 400 ble drept, derav syv prester og nonner. I bispedømmet Banja Luka ble 98% av de katolske kirtker og en tredjedel av den øvrige kirkelige bygningsmasse ødelagt.[2] «Det er et etnocid eller genocid» sa biskopen i in 1996, «fordi en nasjons nærvær, dens kultur og religion, blir utslettet. Alle gjenkjennelige tegn på vær eksistens blir ødelagte: kirker, kloster, gravlunder, monumenter, navn, ...»[2]
Under krigen satt biskopen i husarrest og kunne ikke reise rundt, og prøvde å holde kontakten med bispedømmet ved på sende ut prester som skulle innhente informasjon til ham fra de forskjellige menigheter og ved å prøve å holde kontakt med de bosnisk-serbiske myndigheter. Under og etter viste biskopen gjestmildhet overfor fordrevne muslimske, katolske og muslimske familier, på mer en 30 mennesker om gangen».[3]
Han har mottatt en rekke æresbevisninger for sin innsats, fra bl.a. Den europeiske union og Europabevegelsen, og i 2005 mottok han Franz-Werfel-Menschenrechtspreis fra Zentrum gegen Vertreibungen.
Fra 2003 til 2005, og så igjen fra 2010, var han president for Bispekonferansen for Bosnia og Hercegovina.
Den 8. desember 2023 innvilget pave Frans hans aldersbetingede avskjedssøknad.
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
