![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Francisco_Ximenez_de_Cisneros.jpg/640px-Francisco_Ximenez_de_Cisneros.jpg&w=640&q=50)
Francisco Ximénez
From Wikipedia, the free encyclopedia
Francisco Ximénez (født 23. november 1666 i Écija nær Sevilla i Spania, død 1723 sannsynligvis i Spania) var en spansk historiker, lingvist og prest tilhørende dominikanerordenen. Han virket som misjonær i Guatemala.
Francisco Ximénez | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. nov. 1666![]() Sevilla | ||
Død | 1722![]() El Salvador[1] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent, historiker, naturviter ![]() | ||
Nasjonalitet | Spania | ||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Empiezan_las_historias%28titlepage%29.jpg/640px-Empiezan_las_historias%28titlepage%29.jpg)
Han ankom Guatemala (den gang del av Ny Spania) i 1687. Han virket som prest blant indianerne i en rekke menigheter, som blant annet Chichicastenango, Rabinal og Zacapulas. Etterhvert lærte han seg mayaspråkene quiché, kakchikel og tzutuhil. I sin tid i Chichicastenango gjorde i året 1702 en gruppe lokale indianere ham oppmerksom på at det befant seg et bortgjemt eksemplar av den gamle mayareligionens hellige bok Popol Vuh var å finne under alteret i tempelet i Chichicastenango. Pater Ximénez fant boken, men han fulgte ikke koloniherrenes bestemmelse om at slike bøker skulle destrueres. I stedet oversatte han den til latin slik at den kunne bli mer alment kjent.
Francisco Ximénez forfattet også et viktig verk om dominikanerordenens historie i området: Historia de la Provincia de San Vicente de Chiapa y Guatemala de la Orden de predicadores.
Hans Historia Natural del Reino de Guatemala, som ble ferdig fra hans hånd henimot eller i 1722 (men ikke ble publisert før i 1967) beskriver regionens dyre- og planteliv. Her beskrives inngående for eksempel både bison og lama.
Ellers forfattet han på spansk:
- El perfecto párroco
- Gramática de los tres idiomas quiché, cakchiquel y subtuhil
- Tesoro de las tres lenguas cakchiquel, quiché y tzotzil, lenguas mayenses que él llegó a dominar.