![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Francis_Fukuyama_no_Fronteiras_do_Pensamento_S%25C3%25A3o_Paulo_%252828022453222%2529_%2528cropped%2529.jpg/640px-Francis_Fukuyama_no_Fronteiras_do_Pensamento_S%25C3%25A3o_Paulo_%252828022453222%2529_%2528cropped%2529.jpg&w=640&q=50)
Francis Fukuyama
From Wikipedia, the free encyclopedia
Yoshihiro Francis Fukuyama (født 27. oktober 1952 i Chicago) er en amerikansk statsviter, politisk økonom og forfatter. Han er seniorforsker ved Center on Democracy, Development and the Rule of Law ved Stanford University i California. Før dette var han professor ved Paul H. Nitze School of Advanced International Studies og leder for det internasjonale utviklingsprogrammet ved Johns Hopkins University.
Francis Fukuyama | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Yoshihiro Francis Fukuyama 27. okt. 1952[1][2][3][4] ![]() Hyde Park | ||
Beskjeftigelse | Skribent, statsviter, blogger, samfunnsøkonom, filosof, fotograf ![]() | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[5] | ||
Utdannet ved | Harvard University Cornell University Kansai University State College Area High School | ||
Far | Yoshio Fukuyama | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Democracy Service Medal Johan Skytte-prisen (2015)[6] | ||
Han er mest kjent for sin bok The End of History and the Last Man fra 1992, hvor han hevder at den verdensomspennende spredningen av liberalt demokrati og markedsøkonomi etter vestlig modell markerer slutten for menneskehetens sosiokulturelle utvikling.[7] Med Berlinmuren og Sovjetunionens fall er historien som kamp mellom ideologier over. Til tross for hans spådom om liberalismens triumf som politisk og økonomisk organisasjonsform, utelukker han ikke andre ideologier som midlertidig tilbakevendende fenomener.
Fukuyama har blitt assosiert med den nykonservative bevegelsen, som han senere har distansert seg fra. Tesen presentert i The End of History and the Last Man plasserer ham som liberal. Andre aspekter ved Fukuyamas tenkning kan klassifiseres som konservative.[8] Han er en utpreget utviklingsoptimist, men advarer samtidig sterkt mot transhumanismen.[8][9]