Francesco Crispi
italiensk diplomat og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Francesco Crispi (født 4. oktober 1819 i Ribera, Sicilia, død 11. august 1901 i Napoli) var en italiensk politiker (historiske venstre). Han var landets første statsminister fra sør og ledet regjeringen i to perioder.[6]
Francesco Crispi | |||
---|---|---|---|
Født | 4. okt. 1818[1][2] Ribera (De to sicilier)[1][3] | ||
Død | 11. aug. 1901[4][1] (82 år) Napoli (Kongedømmet Italia)[1][3] | ||
Beskjeftigelse | Advokat | ||
Akademisk grad | Laurea[5] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Palermo | ||
Ektefelle | Rosalia Montmasson | ||
Parti | Historiske venstre | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1901) | ||
Gravlagt | San Domenico, Palermo | ||
Utmerkelser | Offiser av Italias militærorden | ||
Italias statsminister | |||
29. juli 1887 – 6. februar 1891 | |||
Regjering | Crispi I, II | ||
Forgjenger | Agostino Depretis | ||
Etterfølger | Antonio Starabba di Rudinì | ||
Italias statsminister | |||
15. desember 1893 – 10. mars 1896 | |||
Regjering | Crispi III | ||
Forgjenger | Giovanni Giolitti | ||
Etterfølger | Antonio Starabba di Rudinì | ||
President i Italias deputertkammer | |||
26. november 1877 – 6. desember 1877 | |||
Forgjenger | Giuseppe Branchieri | ||
Etterfølger | Benedetto Cairoli | ||
Italias utenriksminister | |||
29. juli 1887 – 6. februar 1891 | |||
Regjering | Crispi I, II | ||
Forgjenger | Agostino Depretis | ||
Etterfølger | Antonio Starabba di Rudinì | ||
Italias innenriksminister | |||
26. desember 1877 – 7. mars 1878 | |||
Regjering | Agostino Depretis | ||
Forgjenger | Giovanni Nicotera | ||
Etterfølger | Agostino Depretis | ||
Italias innenriksminister | |||
4. april 1887 – 6. februar 1891 | |||
Regjering | Crispi I, II | ||
Forgjenger | Agostino Depretis | ||
Etterfølger | Giovanni Nicotera | ||
Italias innenriksminister | |||
15. desember 1893 – 9. mars 1896 | |||
Regjering | Crispi III, IV | ||
Forgjenger | Giovanni Giolitti | ||
Etterfølger | Antonio Starabba di Rudinì | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Crispi tilhørte som ung den politiske venstreside og arbeidet med stor energi for en samlet, italiensk republikk. Han deltok i planleggingen av Garibaldis ilandstigning på Sicilia med tusen mann. Senere holdt han fast ved monarkiet som en samlende faktor og var som statsminister villig til å bruke makt for å forsvare staten, særlig mot sosialister og anarkister. I utenrikspolitikken knyttet han Italia til Tyskland og Østerrike-Ungarn gjennom trippelalliansen, og brøt dermed med Frankrike. Han arbeidet for utvidelse av Italias kolonier og hadde ansvar for det første angrepet på Etiopia. Etter nederlaget ved Adwa måtte han gå av som statsminister.