François Quesnay (født 4. juni 1694, død 16. desember 1774) var fransk økonom og leder for den franske fysiokratiske skole.
| Francois Quesnay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1694[1][2][3][4] Méré (Kongeriket Frankrike)[5][6] | ||
| Død | 16. des. 1774[7][2][8][3] (80 år) Versailles (Kongeriket Frankrike)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, samfunnsøkonom, lege, Encyclopédistes, kirurg, naturviter, skribent | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Royal Society Det franske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1752) | ||
Biografi
Quesnay ble født i Merey, nær Paris, og var sønn av en advokat. Han begynte som kirurgisk lærling som i en alder av 16 og dro snart til Paris for å studere medisin. Etter studiene slo han seg ned i Mantes. I 1737 ble han utpekt som sekretær for det kirurgiske akademi. I 1744 avla han eksamen i medisin og ble en utpekt som en av legene til den franske kongen, Louis XV, og ble plassert i slottet i Versailles.
Quesnay var godt likt av kong Louis XV, som fikk han adlet.[trenger referanse] Som våpenskjold fikk Quesnay tre stemorsblomster (pensée på fransk, som også betyr tanke) og mottoet Propter excogitalionem mentis, fordi kongen likte å kalle ham sin tenker.[trenger referanse]
Quesnay viet seg nå til økonomiske studier. Rundt 1750 kom han i kontakt med Jean C. M. V. de Gournay (1712–1759), som også så nærmere på det økonomiske feltet, og rundt disse to menn utviklet det seg gradvis en filosofisk gruppe av økonomer som kalte seg fysiokratene.
Adam Smith ble under sitt opphold i Frankrike (1764]–1766) med hertugen av Buccleuch (som han var privatlærer for), kjent med Quesnay og hans tilhengere og de ble en stor inspirasjon for Smith i hans arbeid med boken Wealth of Nations.[trenger referanse]
Den fysiokratiske lære
Fysiokratene forsøkte å konstruere en formalisert fremstilling av økonomiske ideer. Fysiokratiet var polemisk rettet mot merkantilismens påståtte kunstighet. «Hvis bare økonomien ble frigjort fra statsreguleringer, ville det oppstå naturlig orden».[trenger referanse] Fysiokratene mente kilden til rikdom ikke lå i handelen, men i produksjonen. Men det var bare jordbrukets produksjon som skapte et økonomisk overskudd.
Fysiokratene betraktet industrien som steril fordi den ikke kunne produsere et fysisk overskudd slik jordbruket gjorde, men bare bearbeide råvarene.[trenger referanse]
Tableau Economique
François Quesnay konstruerte en makroøkonomisk modell, Tableau Economique. Modellen består av tre sektorer eller samfunnsklasser:
- Jordeiere – føydalaristokratiet
- Håndverk/industri – den «sterile» klassen
- Bøndene – den «produktive» klassen
Quesnays modell illustrerer at de to produksjonssektorene er teknologisk avhengige av hverandre. Output (produksjonen) fra hver sektor, utgjør et nødvendig input (innsatsfaktor) i den andre. Og at allokering av input- og outputfaktorer forutsetter en kontinuerlig sirkulasjon av penger og at alle inntekter brukes fullt ut. En ev. opphopning av penger i et av leddene vil føre til ubalanse mellom sektorene og fremtre som «overproduksjonskrise» på grunn av etterspørselssvikt.
For å øke produksjonen forslo fysiokratene å omgjøre jordbruket fra ineffektive småbruk til effektive storbruk. De ønsket at staten skulle holde seg utenfor (laissez-faire) og at det skulle være fri konkurranse.[trenger referanse]
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
