Framnæs Mekaniske Værksted

A/S Framnæs Mekaniske Værksted (ofte skrevet som Framnæs mek. Verksted, A/S Framnes Mekaniske Verksted, og FMV og tidligere kalt Framnæs Skibsværft) var et skipsverft på bydelen Framnes i Sandefjord (i Sandar frem til kommunesammenslåing i 1968) i Vestfold. Verftet ble nedlagt i 1987.

A/S Framnæs Mekaniske Værksted
Tidligere navn		Framnæs Skibsværft
Org.form		Aksjeselskap
Etablert		1892
Opphørt		1986 som selskap, 1987 verftsdrift
Forgjenger(e)		Klavenessverven, Sandefjord Mekaniske Verksted, Kamfjordverven, Stubbverven, Rødsverven og Sandefjord Flytedokker A/S
Etterfølger(e)		Framnæs Industriutvikling A/S i 1986
Eier(e)		Familien Christensen (siste hovedeier Thor Christensen (1984–1987) barnebarn av Konsul Lars Christensen og sønn av Lars Christensen Jr.)
Morselskap		Framnæs Mekaniske Verksted AS
Datterselskap		Sandefjord Flytedokker A/S og A/S Thor Dahl
Hovedkontor		Framnes, Sandefjord (tidligere Sandar)
Land		Norge
Produkt(er)		Ferdigstilte Norges første egenproduserte bore og oljeplattform «NORSKALD» i 1973
Tjeneste(r)		Skipsbygging, Vedlikehold og Reparasjoner
Adm.dir.		Ole Wegger (1893–1932), Ole Aanderud-Larsen (1933–1939), Arnt Wegger (1939–1963), Leif Aanderud (1964–1969), Kristoffer Wegger (1969–1986), Ole Johs. Brunæs (1986–1987)
Antall ansatte		1400 totalt ansatte med leverandører og arbeidere (1974)
Framnæs Mekaniske Værksted 59°07′06″N 10°13′41″Ø

Framnæs-verftet i Sandefjord i 1930. Legg merke til hvalkokeriet «Phytia» som kantret ved verftet i 1929. Det var skipsbygging og reprasjoner på Framnes fra 1816, da det ble anlagt kjølhalingsplass der, fram til verftet stengte i 1987.

Historikk

Framnæs Mekaniske Værksted hadde opprinnelse fra andre tidligere skipsverft i Sandar og Sandefjord.

Christen Christensen overtok Rødsverven i 1868 og kjøpte de andre verftene ett etter ett. I 1878 eide han nesten alle eiendommene privat som senere ble A/S Framnæs mek.Værksted i 1892. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884. I mellomtiden hadde han også kjøpt Kamfjordverven og Stubbverven. For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet.

Verftet fikk navnet Framnæs Mekaniske Værksted i 1892 etter at Christen Christensen hadde kjøpt Rødsverven og andre omkringliggende verft. Det ble aksjeselskap i 1898. Framnæs mek. Værksted var bare ikke i årtier byens største arbeidsplass, men også Vestfold fylkes og en av Norges største verft. Verftet hadde også fra 1960 og frem til 1987 Skandinavias største flytedokk med løfteevne på 75 000 dvt. Fra 1974–1987 hadde også FMV Norges største flytekran med løfteevne på 225 tonn, med navnet «ARNT» oppkalt etter direktøren Arnt Wegger. FMV drev også med store jobber som reparasjoner på hvalflåten og andre skip og etterhvert oljeplattformer etter hvalfangsten tok slutt i Norge.

Framnæs Mek. Verksted var blant annet første i Norge til å kreve at alle arbeidere som jobbet med asbest måtte ha verneutstyr og opplæring for håndtering av asbest. Dette ble gjort av ledelsen for å hindre helseproblemer allerede i 1968. I 1977 ble all bruk av asbest forbudt på verftet, dette var moderne og før i sin tid, da andre verft i Norge ikke ble pålagt sikring av sine arbeiderne og totalforbud av asbest av den norske stat før i 1985.

I november 1986 fikk arbeiderne beskjed fra ledelsen at A/S Framnæs Mek. Værksted skulle legges ned og selve verft driften etter at alt av oppdrag som var påbegynt ble ferdigstilt og ingen nye bestillinger på oppdrag til verftet ble godkjent etter november 1986. Konsernet A/S Framnæs Mek. Værksted under eieren av Thor Christensen (eide også A/S Thor Dahl) og styret besluttet i 1984 at A/S Framnæs Mek. Værksted skulle bli splittet opp, som trådte kraft i januar 1986 til forskjellige bedrifter med Framnæs Industriutvikling A/S som morselskap, og med markedsnavnet Framnæs Mekaniske Verksted. Dette var et forsøk på å redde verftet fra fremtidige økonomiske problemer som rammet verftindustrien i Norge i 1980-årene. Dessverre førte ikke dette til den økning i lønnsomheten som ledelsen hadde håpet på. I august 1987 ble verftet offisielt nedlagt etter at siste oppdrag var fullført og stordokken ble solgt. Stordokken ble slept ut av fjorden i februar 1988. FMV ble aldri begjært konkurs da økonomiske midlene som var igjen ble overført til nye selskapet Framnæs Industriutvikling A/S. Dette ble gjort istedenfor å holde på i ca 10 år til før de hadde gått konkurs. Dette førte også til at ansatte som ble oppsagt fikk økonomisk støtte frem de fant seg noe nytt. I likhet med nærliggende verft som sånn A/S Kaldnes Mekaniske Verksted (i Sem kommune ved Tønsberg) og Horten Verft AS som gikk konkurs i løpet av 80-90 tallet, samt alle deres ansatte ble sagt opp uten noen form for økonomisk støtte.

• 
  «Framnæs mekaniske Værksted»
• 
  Framnæs med hvalbåter i 1956.

  Flyfoto: Widerøe/Vestfoldmuseene

Skip bygget ved verftet

Utdypende artikkel: Skip bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted

^[1][2]

Nr.	Overlevert	Navn	Type	Tonnasje	Rederi	Hjemmehavn	IMO-nummer	Status
12	1881	«Jason»		495 brt	Christen Christensen	Sandefjord?
27	1893	«Viking»	Vikingskip					Restaureres
88	1911	HVB «Almirante Goni»	Hvalbåt	168 brt				Veteranskip
87	1912	«Polaris»	Skonnertbark	348 brt	Adrien de Gerlache og Lars Christensen			Forlist 1915
115	1937	SS «Christian Radich»	Fullrigger	663 brt		Oslo	5071729	Skoleskip
190	1978	MF «Bastø I»	Bilferge	2476 brt	AS Alpha			Solgt til Fiji 2015

Referanser

1. «Velkommen til Framnæs Mek. Verksted og dets historie.». lardex.net. 2017. Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 11. januar 2017.
2. «Velkommen til Framnæs Mek. Verksted og dets historie.». lardex.net. 2017. Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 11. januar 2017.

Eksterne lenker

• Framnæs mekaniske værksted - Larship/