![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Dead_tree_river.jpg/640px-Dead_tree_river.jpg&w=640&q=50)
Fotoautotrofi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fotoautotrofe eller fototrofe (gresk: photo = ”lys” + auto = «selv» + troph = «næring», med andre ord «lys-selvernærende») er organismer (typisk planter, alger og enkelte bakterier[1]) som tar i bruk fotosyntese. Ved fotosyntesen omdanner energi fra sollys stoff fra en karbonkilde (CO2) og vann (som er kilde til hydrogen) til organiske stoff, som cellulose, med oksygen som biprodukt.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Dead_tree_river.jpg/640px-Dead_tree_river.jpg)
De fototrofe organismene danner derfor et naturlig grunnlag for næringskjedene, ved at de er produsenter. Organismer som ikke er avhengige av produsentene er derfor andre fototrofe, eller kjemotrofe-organismer. Blant bakterier som er fototrofe har man f.eks. cyanobakterier. Med fotosyntesen opprettholder de også karbonkretsløpet.[2]
Noen fotosyntetiserende bakterier lever i sjøer og dammer, hvor de benytter seg av hydrogen fra hydrogensulfid i stedet for vann til den kjemiske prosessen. Her er chlorobium og grønnsvovelbakterier. Cyanobakterier lever i ferskvann, sjø, jord og som symbiosepartnere med lav, med en plantelignende fotosyntese.
En fotolitotrofisk autotrof er en autotrof (selvernærende) organisme, bruker lysenergi og en uorganisk elektronkilde i fotosyntesen (f.eks. H2O, H2, H2S), og CO2 som sin karbonkilde.