Formel 1-sesongen 1976

Formel 1-sesongen 1976 var den 27. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 25. januar 1976 og ble avsluttet 24. oktober etter seksten løp. James Hunt vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for andre år på rad, og sin fjerde tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

FIA Formel 1-sesongen 1976
Forrige: 1975	Neste: 1977

Oppsummering av sesongen

I en svært politisk sesong gikk førermesterskapet til James Hunt, som vant med bare et poengs margin til Ferraris Niki Lauda. Kontroversene startet i Spania, hvor Hunt først ble diskvalifisert fra førsteplassen, som da gikk til Lauda, men flere måneder senere ble avgjørelsen omgjort etter en anke.

Hunt vant i Frankrike og tilsynelatende også i Storbritannia, men etter en massekollisjon på første runde var løpet blitt omstartet, og Ferrari mente at Hunt ikke hadde fullført runden etter kollisjonen og derfor ikke skulle vært tillatt å ta del i omstarten. Hunt ble omsider diskvalifisert etter en langvarig prosess, og Lauda ble dermed løpets offisielle vinner.

På Nürburgring havnet Lauda i en alvorlig krasj og i flere dager var det uvisst om han ville overleve de alvorlige brannskadene. Løpet ble vunnet av Hunt, som deretter tok fjerdeplassen i Østerrike, hvor John Watson tok Penske-teamet eneste seier i Formel 1. Utrolig nok kom Lauda etter bare halvannen måned tilbake etter skadene han pådro seg i Tyskland. I Italia kom han på fjerdeplass, og i samme løp ble Hunt, Jochen Mass og Watson flyttet bakerst på griden for påståtte regelbrudd.

Hunt vant i Canada og i USA, men Lauda tok tredjeplassen og lå dermed tre poeng foran Hunt før det siste løpet i Japan. Under fryktelige værforhold ble løpet vunnet av Mario Andretti. Lauda ga opp på grunn av de farlige forholdene, og Hunt kom til slutt i mål på tredjeplass og sikret seg dermed mesterskapet.

I Sverige vant Jody Scheckter i Tyrrells sekshjulede P34, og slo dermed tilbake mot kritikerne av den uvanlige bilen. Lauda kom på tredje og Hunt på femte.

Chris Amon kjørte sitt siste Grand Prix-løp i Tyskland. Bilene til Wolf-Williams i 1976 var opprinnelig Hesketh-biler. Frank Williams forlot teamet mot slutten av sesongen. Boro-Ford teamet endret navn til Ensign-Ford.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Brasils Grand Prix	Interlagos	25. januar	Niki Lauda	Ferrari	G	James Hunt	Jean-Pierre Jarier	Rapport
2	Sør-Afrikas Grand Prix	Kyalami	6. mars	Niki Lauda	Ferrari	G	James Hunt	Niki Lauda	Rapport
3	USAs Grand Prix Vest	Long Beach	28. mars	Clay Regazzoni	Ferrari	G	Clay Regazzoni	Clay Regazzoni	Rapport
4	Spanias Grand Prix	Jarama	2. mai	James Hunt	McLaren-Ford	G	James Hunt	Jochen Mass	Rapport
5	Belgias Grand Prix	Zolder	16. mai	Niki Lauda	Ferrari	G	Niki Lauda	Niki Lauda	Rapport
6	Monacos Grand Prix	Monaco	30. mai	Niki Lauda	Ferrari	G	Niki Lauda	Clay Regazzoni	Rapport
7	Sveriges Grand Prix	Anderstorp	13. juni	Jody Scheckter	Tyrrell-Ford	G	Jody Scheckter	Mario Andretti	Rapport
8	Frankrikes Grand Prix	Paul Ricard	4. juli	James Hunt	McLaren-Ford	G	James Hunt	Niki Lauda	Rapport
9	Storbritannias Grand Prix	Brands Hatch	18. juli	Niki Lauda	Ferrari	G	Niki Lauda	Niki Lauda	Rapport
10	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	1. august	James Hunt	McLaren-Ford	G	James Hunt	Jody Scheckter	Rapport
11	Østerrikes Grand Prix	Österreichring	15. august	John Watson	Penske-Ford	G	James Hunt	James Hunt	Rapport
12	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	29. august	James Hunt	McLaren-Ford	G	Ronnie Peterson	Clay Regazzoni	Rapport
13	Italias Grand Prix	Monza	12. september	Ronnie Peterson	March-Ford	G	Jacques Laffite	Ronnie Peterson	Rapport
14	Canadas Grand Prix	Mosport	3. oktober	James Hunt	McLaren-Ford	G	James Hunt	Patrick Depailler	Rapport
15	USAs Grand Prix	Watkins Glen	10. oktober	James Hunt	McLaren-Ford	G	James Hunt	James Hunt	Rapport
16	Japans Grand Prix	Fuji Speedway	24. oktober	Mario Andretti	Lotus-Ford	G	Mario Andretti	Masahiro Hasemi	Rapport

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1976.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Bil	Førere	Runder
Scuderia Ferrari	Ferrari	312T 312T2	Ferrari 015 3,0 F12	G	1	Niki Lauda	1-10, 13-16
					2	Clay Regazzoni	1-10, 12-16
					35	Carlos Reutemann	13
Elf Team Tyrrell	Tyrrell-Ford	007 P34	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	3	Jody Scheckter	Alle
					4	Patrick Depailler	Alle
John Player Team Lotus	Lotus-Ford	77	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	5	Ronnie Peterson	1
						Bob Evans	2-3
						Mario Andretti	4-5, 7-16
					6	Mario Andretti	1
						Gunnar Nilsson	2-16
Martini Racing	Brabham-Alfa Romeo	BT45	Alfa Romeo 115-12 3,0 F12	G	7	Carlos Reutemann	1-12
						Rolf Stommelen	13
						Larry Perkins	14-16
					8	Carlos Pace	Alle
					77	Rolf Stommelen	10
Beta Team March March Engineering Ovoro Team March Theodore Racing	March-Ford	761	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	9	Vittorio Brambilla	Alle
					10	Lella Lombardi	1
						Ronnie Peterson	2-16
					34	Hans-Joachim Stuck	Alle
					35	Arturo Merzario	3-9
Marlboro Team McLaren	McLaren-Ford	M23 M26	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	11	James Hunt	Alle
					12	Jochen Mass	Alle
Shellsport/Whiting	Surtees-Ford	TS16	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	13	Divina Galica	9
Stanley BRM	BRM	P201B	BRM P200 3,0 V12	G	14	Ian Ashley	1
Lexington Racing	Tyrrell-Ford	007	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	15	Ian Scheckter	2
Shadow Racing Team	Shadow-Ford	DN5B DN8	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	16	Tom Pryce	Alle
					17	Jean-Pierre Jarier	Alle
Team Surtees Durex Team Surtees	Surtees-Ford	TS19	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	18	Brett Lunger	2-5, 7-11, 13-15
						Conny Andersson	12
						Noritake Takahara	16
					19	Alan Jones	3-16
Frank Williams Racing Cars Walter Wolf Racing	Williams-Ford	FW05	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	20	Jacky Ickx	1-6, 8-9
						Arturo Merzario	10-16
					21	Renzo Zorzi	1
						Michel Leclère	2-8
						Chris Amon	14
						Warwick Brown	15
						Hans Binder	16
						Masami Kuwashima	16
Team Ensign	Ensign-Ford	N174 N176	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	22	Chris Amon	2-7, 9-10
						Patrick Nève	8
						Hans Binder	11
						Jacky Ickx	12-15
Hesketh Racing Penthouse Rizla Racing with Hesketh	Hesketh-Ford	308D	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	24	Harald Ertl	2-16
					25	Guy Edwards	5, 8-10, 13-14
						Rolf Stommelen	12
						Alex Ribeiro	15
Mapfre-Williams	Williams-Ford	FW04	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	25	Emilio Zapico	4
Ligier Gitanes	Ligier-Matra	JS5	Matra MS73 3,0 V12	G	26	Jacques Laffite	Alle
Vel's Parnelli Jones Racing	Parnelli-Ford	VPJ4B	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	27	Mario Andretti	2-3
Citibank Team Penske	Penske-Ford	PC3 PC4	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	28	John Watson	Alle
Copersucar-Fittipaldi	Fittipaldi-Ford	FD04	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	30	Emerson Fittipaldi	Alle
					31	Ingo Hoffmann	1, 3-4, 8
RAM Racing	Brabham-Ford	BT44B	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	32	Loris Kessel	4-5, 7-8, 11
						Bob Evans	9
					33	Emilio de Villota	4
						Patrick Nève	5
						Jac Nelleman	7
						Damien Magee	8
						Lella Lombardi	9-11
HB Bewaking Alarm Systems	Boro-Ford	N175	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	37	Larry Perkins	4-7, 12-13
Scuderia Gulf Rondini	Tyrrell-Ford	007	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	37	Alessandro Pesenti-Rossi	13
					39	Alessandro Pesenti-Rossi	11
					40	Alessandro Pesenti-Rossi	10, 12
Team Norev / B&S Fabrications	Surtees-Ford	TS19	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	38	Henri Pescarolo	6, 8-15
F&S Properties	Penske-Ford	PC3	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	39	Boy Hayje	12
ÖASC Racing Team	Tyrrell-Ford	007	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	39	Otto Stuppacher	13-15
Team P R Reilly	Shadow-Ford	DN3	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	40	Mike Wilds	9
Kojima Engineering	Kojima-Ford	KE007	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	D	51	Masahiro Hasemi	16
Heroes Racing	Tyrrell-Ford	007	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	B	52	Kazuyoshi Hoshino	16
Maki Engineering	Maki-Ford	F102A	Ford Cosworth DFV 3,0 V8	G	54	Tony Trimmer	16

Sluttresultater 1976

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører BRA RSA USW ESP BEL MON SWE FRA GBR GER AUT NED ITA CAN USA JPN Poeng 1 James Hunt Ret 2 Ret 1 Ret Ret 5 1 DSQ 1 4 1 Ret 1 1 3 69 2 Niki Lauda 1 1 2 2 1 1 3 Ret 1 Ret 4 8 3 Ret 68 3 Jody Scheckter 5 4 Ret Ret 4 2 1 6 2 2 Ret 5 5 4 2 Ret 49 4 Patrick Depailler 2 9 3 Ret Ret 3 2 2 Ret Ret Ret 7 6 2 Ret 2 39 5   Clay Regazzoni 7 Ret 1 11 2 14 6 Ret Ret 9 2 2 6 7 5 31 6 Mario Andretti Ret 6 Ret Ret Ret Ret 5 Ret 12 5 3 Ret 3 Ret 1 22 7 John Watson Ret 5 NC Ret 7 10 Ret 3 3 7 1 Ret 11 10 6 Ret 20 8 Jacques Laffite Ret Ret 4 12 3 12 4 14 Ret Ret 2 Ret 3 Ret Ret 7 20 9 Jochen Mass 6 3 5 Ret 6 5 11 15 Ret 3 7 9 Ret 5 4 Ret 19 10 Gunnar Nilsson Ret Ret 3 Ret Ret Ret Ret Ret 5 3 Ret 13 12 Ret 6 11 11 Ronnie Peterson Ret Ret 10 Ret Ret Ret 7 19 Ret Ret 6 Ret 1 9 Ret Ret 10 12 Tom Pryce 3 7 Ret 8 10 7 9 8 4 8 Ret 4 8 11 Ret Ret 10 13 Hans-Joachim Stuck 4 12 Ret Ret Ret 4 Ret 7 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret 8 14 Carlos Pace 10 Ret 9 6 Ret 9 8 4 8 4 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 7 15 Alan Jones NC 9 5 Ret 13 Ret 5 10 Ret 8 12 16 8 4 7 16 Carlos Reutemann 12 Ret Ret 4 Ret Ret Ret 11 Ret Ret Ret Ret 9 3 17 Emerson Fittipaldi 13 17 6 Ret DNQ 6 Ret Ret 6 13 Ret Ret 15 Ret 9 Ret 3 18 Chris Amon 14 8 5 Ret 13 Ret Ret Ret DNS 2 19 Vittorio Brambilla Ret 8 Ret Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret Ret 6 7 14 Ret Ret 1 20 Rolf Stommelen 6 12 Ret 1 – Harald Ertl 15 DNQ DNQ Ret DNQ Ret Ret 7 Ret 8 Ret 16 DNS 13 8 0 – Jean-Pierre Jarier Ret Ret 7 Ret 9 8 12 12 9 11 Ret 10 19 18 10 10 0 – Jacky Ickx 8 16 DNQ 7 DNQ DNQ 10 DNQ Ret 10 13 Ret 0 – Larry Perkins 13 8 DNQ Ret Ret Ret 17 Ret Ret 0 – Henri Pescarolo DNQ Ret Ret DNQ 9 11 17 19 NC 0 – Arturo Merzario DNQ Ret Ret DNQ 14 9 Ret Ret Ret Ret DNS Ret Ret Ret 0 – Renzo Zorzi 9 0 – Noritake Takahara 9 0 – Michel Leclère 13 DNQ 10 11 11 Ret 13 0 – Brett Lunger 11 DNQ DNQ Ret 15 16 Ret Ret 10 14 15 11 0 – Bob Evans 10 DNQ Ret 0 – Alessandro Pesenti-Rossi 14 11 DNQ 18 0 – Ingo Hoffmann 11 DNQ DNQ DNQ 0 – Masahiro Hasemi 11 0 –   Loris Kessel DNQ 12 Ret DNQ NC 0 – Lella Lombardi 14 DNQ DNQ 12 0 – Alex Ribeiro 12 0 – Warwick Brown 14 0 – Guy Edwards DNQ 17 Ret 15 DNS 20 0 – Patrick Nève Ret 18 0 – Hans Binder Ret Ret 0 – Ian Ashley Ret 0 – Ian Scheckter Ret 0 – Boy Hayje Ret 0 – Conny Andersson Ret 0 – Kazuyoshi Hoshino Ret 0 – Otto Stuppacher DNS DNQ DNQ 0 – Masami Kuwashima DNS 0 – Emilio de Villota DNQ 0 – Emilio Zapico DNQ 0 – Jac Nelleman DNQ 0 – Damien Magee DNQ 0 – Mike Wilds DNQ 0 – Divina Galica DNQ 0 – Tony Trimmer DNQ 0 Nr Fører BRA RSA USW ESP BEL MON SWE FRA GBR GER AUT NED ITA CAN USA JPN Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Trakk seg (WD) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr.	Konstruktør	BRA	RSA	USW	ESP	BEL	MON	SWE	FRA	GBR	GER	AUT	NED	ITA	CAN	USA	JPN	Poeng
1	Ferrari	1	1	1	2	1	1	3	Ret	1	9		2	2	6	3	5	83
2	McLaren-Ford	6	2	5	1	6	5	5	1	Ret	1	4	1	Ret	1	1	3	74 (75)
3	Tyrrell-Ford	2	4	3	Ret	4	2	1	2	2	2	Ret	5	5	2	2	2	71
4	Lotus-Ford	Ret	10	Ret	3	Ret	Ret	Ret	5	Ret	5	3	3	13	3	Ret	1	29
5	Penske-Ford	Ret	5	NC	Ret	7	10	Ret	3	3	7	1	Ret	11	10	6	Ret	20
6	Ligier-Matra	Ret	Ret	4	12	3	12	4	14	Ret	Ret	2	Ret	3	Ret	Ret	7	20
7	March-Ford	4	8	10	Ret	Ret	4	7	7	Ret	Ret	6	6	1	9	5	Ret	19
8	Shadow-Ford	3	7	7	8	9	7	9	8	4	8	Ret	4	8	11	10	10	10
9	Brabham-Alfa Romeo	10	Ret	9	4	Ret	9	8	4	8	4	Ret	Ret	Ret	7	Ret	Ret	9
10	Surtees-Ford		11	NC	9	5	Ret	13	16	5	10	9	8	12	15	11	4	7
11	Fittipaldi-Ford	11	17	6	Ret	DNQ	6	Ret	Ret	6	13	Ret	Ret	15	Ret	9	Ret	3
12	Ensign-Ford		14	8	5	Ret	13	Ret	18	Ret	Ret	Ret	Ret	10	13	Ret		2
13	Parnelli-Ford		6	Ret														1
–	Hesketh-Ford		15	DNQ	DNQ	Ret	DNQ	Ret	17	7	15	8	12	16	20	12	8	0
–	Wolf-Williams-Ford	8	13	DNQ	7	11	11	Ret	10	DNQ	Ret	Ret	Ret	DNS	Ret	14	Ret	0
–	Boro-Ford				13	8	DNQ	Ret			WD		Ret	Ret				0
–	Williams-Ford	9			DNQ													0
–	Kojima-Ford																11	0
–	Brabham-Ford				DNQ	12		Ret	DNQ	Ret		12						0
–	BRM	Ret																0
–	Maki-Ford																DNQ	0
Nr	Konstruktør	BRA	RSA	USW	ESP	BEL	MON	SWE	FRA	GBR	GER	AUT	NED	ITA	CAN	USA	JPN	Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1976, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
XI Race of Champions	Brands Hatch	14. mars	James Hunt	McLaren-Cosworth	Rapport
XXVIII BRDC International Trophy	Silverstone	11. april	James Hunt	McLaren-Cosworth	Rapport

Se også

• Rush (film)

Referanser

Eksterne lenker

• (en) 1976 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons