Formel 1
mesterskap i bilrace / From Wikipedia, the free encyclopedia
Formel 1, forkortet F1 (engelsk: Formula One), er den øverste klassen av motorsport som reguleres av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA). Verdensmesterskapet i Formel 1 har vært en av de fremste formene for racing i verden siden den første sesongen i 1950. Ordet formel i navnet betyr at det finnes et sett regler alle deltakende biler og førere må følge. Mesterskapet består av en rekke enkeltløp, kjent som Grand Prix (fransk for «store priser»), som avholdes på spesialbygde baner eller lukkede bygater.
- For den pågående sesongen, se Formel 1-sesongen 2024.
Formel 1-logo i bruk fra 2018 | |
Kategori | Formelracing |
Land | Internasjonalt |
Første sesong | 1950 |
Førere | 20 |
Lag | 10 |
Chassiskonstruktører | 10 |
Motorleverandører |
|
Dekkleverandører | Pirelli |
Regjerende førermester | Max Verstappen |
Regjerende konstruktørmester | Red Bull Racing |
Nettsted | formula1 |
Pågående sesong |
Resultatene fra hvert løp evalueres gjennom et poengsystem og akkumuleres, og det kåres to verdensmestere for hver sesong: én blant førerne, og én blant konstruktørene (lagene). Alle førere må inneha en superlisens, som er den øverste formen for racinglisens utgitt av FIA.[1] Løpene må holdes på baner av gradering «1» (tidligere «A»), den øverste graderingen av baner satt av FIA.[2]
Bilene i Formel 1 er de raskeste regulerte racingbilene for baneracing i verden. De undergikk store forandringer i 2017[3], som gjorde det mulig med bredere for- og bakvinger og bredere dekk. Bilene konkurrerer i svært høye hastigheter, opp mot 370 km/t[4], og førerne utsettes for svært store G-krefter i svingene og ved innbremsing. Regelsettet i Formel 1 legger likevel en rekke restriksjoner på både biler og førere, og er blant annet ment for å holde de stadig økende hastighetene på et trygt nivå.
Gjennom historien har det blitt gjennomført en rekke endringer når det gjelder spesifikasjonene på bilene i Formel 1. Det har blitt kjørt med mange forskjellige motorer, både med turbo, kompressor og sugemotorer uten pustehjelp. Motorene har variert stort, fra rekkemotor med fire sylindre til H-motor med 16 sylindre, og sylindervolumet har variert fra 1,5 liter til 4,5 liter. Den høyeste effekten i Formel 1s historie var omkring 1200 hk, da det ble kjørt med turboladede motorer på 1980-tallet.
En løpshelg begynner med fritrening (engelsk: Free Practice, forkortet FP), hvor laget kan bruke tid på oppsett og finjustering av bilene og førerne kan bli kjent med banen. Det er tre fritreninger, hvor den første (FP1) kalles first practice og ofte foregår på en fredag sammen med den andre (FP2), mens den siste (FP3) kalles final practice og ofte foregår på lørdagen. Kvalifisering foregår som regel etter den siste treningen på lørdag, og er delt inn i tre deler (Q1, Q2 og Q3) etter utslagsprinsippet og nullstilling for hver del. Selve løpet går på søndagen.[5] Siden 2021 har det blitt arrangert et sprintløp før selve løpet på utvalgte løpshelger, og det har også blitt arrangert en egen kvalifisering til sprintløpet siden 2023.[6]
Formel 1 er en svært populær sport i TV-sammenheng. Det har vært en betydelig seerflukt de senere årene, men til tross for dette ble løpene sett av over 470 millioner seere på verdensbasis i 2019.[7] I Norge er Formel 1 den største motorsporten på TV.[8]
I 2024 opplyste McLarens teamet at de har tatt Martinius Stenshorne inn i sitt juniorprogram, som er akademiet for å få fram førere i bilsportens superklasse.[9]