From Wikipedia, the free encyclopedia
Flyvende sirkus, eller barnstorming, var en form for underholdning der stuntpiloter utførte triks, enten individuelt eller i grupper kalt «flyvende sirkus» for å imponere folk med pilotenes ferdigheter og flyenes stabilitet,
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Det ble populært i USA i De glade 20-årene. Barnstormere var piloter som fløy over hele landet, solgte flyturer, rundflyvning og utføre stunt; Charles Lindbergh begynte først å fly på denne måten.
Brødrene Wright og Glenn Curtiss hadde tidlig lag som utførte flyoppvisning. Soloflyvere som Lincoln Beachey og Didier Masson som var populære før første verdenskrig, men barnstorming ble ikke et fenomen før på 1920-tallet.
Under første verdenskrig bygde de Forente Stater et betydelig antall Curtiss JN-4 «Jenny» biplan for å trene sine militære flygere og nesten alle amerikanske flyvere på den tiden lærte å fly i dette flyet. Etter krigen solgte den amerikanske føderale regjeringen overflødig materiell, inkludert Jenny-fly for en brøkdel av den opprinnelige verdien (de hadde kostet regjeringen 5 000 dollar, men ble solgt for så lite som 200 dollar). Dette gjorde at mange kunne fly JN-4 og kjøpte sine egne fly. Den lignende Standard J-1 biplan var også tilgjengelig.
På samme tid sprang mange flyindustribedrifter opp, de fleste gikk konkurs etter bygning av bare en håndfull fly. Mange av disse var pålitelige og avanserte. En rekke av disse fant veien til de eneste aktive markeder—postflyvning, barnstorming, og smugling. Noen ganger kunne et fly og eieren drifte mellom de tre aktivitetene.
Kombinert med mangel på føderal lovgivning på den tiden, (det var ikke engang krav til lisens for å føre et fly) førte det til at barnstorming blomstret.
Barnstorming ble utført, ikke bare av tidligere militære menn, men også av kvinner, minoriteteskvinner (for eksempel, Bessie Coleman).[1] Og den 18. juli 1915 ble Katherine Stinson den første kvinnen i verden til å utføre en loop.[2] Bessie Coleman, en afroamerikansk kvinne, ikke bare begeistret publikum med sin kompetanse som en barnstormer, men hun ble også en rollemodell for kvinner og afroamerikanere. Hennes nærvær i luften truet rådende moderne stereotypier. Hun kjempet også mot segregering når hun kunne ved hjelp av sin innflytelse som en kjent person.[1]
Mer enn noen enkelt hendelse var Lindberghs historiske 1927 flyvning. Amerikanere var klar over potensialet for den kommersielle luftfart, og det kom en boom i luftfarten sent på 1920-tallet[3] Faktum er at Charles Lindbergh engasjerte seg i barnstorming i sine tidlige år.Errold Bahl leide ham som sin assistent, og som et salgsfremmende stunt meldte Lindbergh seg frivillig til å klatre ut på vingen og vinke til publikum under, og kom til å bli kjent som «wing-walking man».[4]
Den sensasjonelle journalistikken og økonomiske velstanden som markerte jazz-alderen i USA tillot barnstormers å fremme luftfarten og til slutt bidro til å bringe regulering og kontroll.[5] I 1925 hadde den amerikanske regjeringen begynt å regulere luftfarten, da den vedtok Air Mail Act som tillot USAs postvesen å leie private flyselskaper til å transportere post, med betaling basert på vekten. Året etter signerte president Calvin Coolidge Air Commerce Act som flyttet styring av flyruter til en ny filial i Department of Commerce, som også var ansvarlig for «lisensiering av fly og piloter, etablering av sikkerhetsforskrifter, og generell markedsføring».[6][7]
Barnstorming syntes å ha vært grunnlagt på bravado, med hvem som er best som en viktig drivkraft.[8] I 1927 resulterte en konkurranse blant barnstormers i at de stadig utførerte mer farlig triks som en følge sterkt publiserte ulykker førte det til nye sikkerhetsforskrifter, noe som førte til at barnstorming ble forbudt.
Ansporet av et behov for å beskytte publikum og i responsen til det politiske presset, vedtok regjeringen lover for å regulere den fremadstormende sivile luftfartssektor.
Lovene inkluderte sikkerhetsstandarder og spesifikasjoner som var nesten umulig for barnstormers å møte, og begrensninger i hvor lav i høyde visse triks kunne utføres (noe som gjorde det vanskeligere for publikum å se hva som skjedde). De militære hadde også sluttet å selge Jenny på slutten av 1920-tallet. Dette gjorde det for vanskelig for barnstormere å få et levebrød. Clyde Edward Pangborn, som var en del av det første luftfartslaget til å krysse Stillehavet nonstop i 1931, endte sin barnstormingkarrière i 1931.[9] Noen piloter fortsatte å fly landet rundt og opptrådte så sent som høsten 1941.
I dag flyr noen piloter restaurerte veteranfly, eller nøyaktige reproduksjoner av veteranfly, fortsetter arnstorming-tradisjone og tilbyr åpen cockpit i dobbeltdekkere fra en håndfull flystriper rundt om i landet.
Barnstorming-sesongen gikk fra tidlig på våren til etter innhøstingen og på landbruksmesser om høsten. De fleste barnstormere kom gang ved å fly over en liten landsby eller byen for å tiltrekke seg oppmerksomhet. De ville da lande på en lokal gård (derav "barnstorming") og forhandle om bruk av et felt som en midlertidig bane som å iscenesette en oppvisning og tilby rundflyvninger. Etter å ha fått en base for drift, ville piloten "buzze" over landsbyen og slippe flyveblader.[4]
Barnstormere utførte en rekke stunt, men noen spesialiserte seg i spesielle stunt. Stuntpiloter utført en rekke akrobatiske manøvrer, blant annet spinn, stup, sløyfer og fat ruller, mens andre utførte bragder, gå på vingen, fallskjermhopping, gå fra et fly til et annet, eller selv å spille tennis og danse på flyets vinger. Andre stunt omfattet nese-stup og fly gjennom låver og noen ganger førte dette til at flygerne havarerte med sine fly.[10]
Barnstormerne tilbød en tur for et lite beløp; Charles Lindbergh, for eksempel tok fem dollar for en 15-minutters tur i sitt fly.[11] Men om det var spennende og glamorøst, var det ikke en enkel måte å skaffe seg en jevn inntakt, og for å få endene til å møtes måtte barnstormere, inkludert Charles Lindbergh, fly i måneskinn som instruktører, arbeide som håndverkerne, og noen ganger også på bensinstasjoner.[4] Barnstormere tilbød ofte turer for overnatting i private hjem.[12]
Selv om barnstormere ofte jobbet i ensomhet eller i svært små grupper, satte de sammen store «Fyvende sirkus» med flere fly og stuntpiloter. Noen av de mest kjente var «Five Blackbirds» (en afroamerikansk flygruppe), «The Flying Ace Air Circus», «13 Black Cats», «Mabel Cody's Flying Circus», «Inman-Brother's Flying Circus», og «Gates Flying Circus»,[13] som Clyde Edward Pangborn tilhørte fram til 1928.
Barnstorming var den første store form for sivil luftfart i historien om luftfart. Det var også en av de mest populære formene for underholdning i De glade 20-årene.
På et individuelt nivå ga barnstorming en spennende og utfordrende måte å sksffe seg et levebrød, så vel som å få utløp for sin kreativitet og showmanship. for mange piloter og stuntmenn. For eksempel, det ga Charles Lindbergh et marginalt levebrød, og han har alltid snakket med glede om de gamle dagers flyvning og bevegelsesfrihet. Det var en barnstorming-tur i Minnesota og Wisconsin i 1923 som førte til hans beslutning om å forfølge videre formell instruksjon med U.S. Army Air Service".[14]
Cadet Skvadron 23 i United States Air Force Academy er kjent som «barnstormers»
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
