soppslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Fleinsopper (Psilocybe) er en gruppe (slekt) med sopper (Fungi) som normalt regnes til familien Strophariaceae i skivesoppordenen (Agaricales). Flere av artene i denne slekten inngår også i begrepet psilocybinsopper, fordi de inneholder det psykotropiske virkestoffet psilocybin. Psilocybinsopper er imidlertid ikke ei systematisk gruppe. Noen av de psykoaktive alkaloidene som finnes i fleinsopp, finner man også i enkelte arter i de nærstående slektene Panaeolus, Paneolina, Conocybe og Stropharia.
| Fleinsopper | |||
|---|---|---|---|
 Spiss fleinsopp (P. semilanceata)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Psilocybe (Pers.) P. Kumm., 1871 | |||
| Populærnavn | |||
| fleinsopper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Soppriket | ||
| Rekke | Stilksporesopper | ||
| Underrekke | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Strophariaceae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 186 | ||
| Habitat: | terrestrisk, i de fleste biomer, unntatt ørken | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk, unntatt Antarktika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Fleinsoppene varierer gjerne i farge, fra lysebrun til lys okerfarget. Artene er såkalte saprotrofer (nedbrytere) på døde, urteaktige planterester eller dyremøkk. Det finnes snaut 20 arter i Norge, men slekten er langt mer tallrik på verdensbasis. Spiss fleinsopp er den eneste hallusinogene soppen som er vanlig i Norge, men her i landet (og i mange andre land) er det forbudt å være i besittelse av denne og lignende sopper, på grunn av deres psykedeliske effekter.
Utdypende artikkel: Psilocybinsopper
Psilocybin og lignende stoffer har lange tradisjoner i religiøse og kulturelle sammenhenger av antropologisk interesse, som danner utgangspunkt for myter og kulturelle moter.[2]
Psilocybin er et virkestoff som mange fram til nå har assosiert med rekreasjonell bruk. I øyeblikket forsker imidlertid tunge seriøse aktører, som Johns Hopkins School of Medicine og det danske Rigshospitalet med flere, på virkestoffets legende egenskaper for en del alvorlige hjernelidelser, som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), alvorlige hodepiner som klasehodepine (CH) og migrene, depresjoner og affektive lidelser med mer. Det har lenge vært kjent at pasienter som lider av såkalt selvmordshodepine (klasehodepine) har selvmedisinert seg med slike sopper, og med svært godt resultat for de fleste. Det samme gjelder pasienter med diagnosen PTSD. Dette er ellers en gruppe mennesker, som i noen tilfeller, har få eller ingen virkemidler å hjelpe seg med.
Psilocybin gir en LSD-lignende rus som varer i 4–6 timer. En vanlig dose er 10–50 mg. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men metaboliseres i leveren og gjøres om til det farmakologisk aktive stoffet psilocin. Psilocybin (og psilocin) er imidlertid ikke direkte giftig og gir heller ingen direkte skader eller avhengighet.
Bruken er oftest episodisk og kan subjektivt gi svært dramatiske opplevelser, av og til farlige. Hallusinogenene gir ofte forvirringstilstander og ettervirkninger i form av svingninger i sanseopplevelser og realitetsforståelsen.[2]
Under følger et begrenset utvalg over noen arter av fleinsopper som er kjent i Norge. Lista er ikke uttømmende på noen måte.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
