Flavius Aëtius
romersk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Flavius Aëtius (født 396, død 21. september 454), dux et patricius, var magister militum, en romersk general, i den siste epoken for Vestromerriket. Han var en dyktig hærfører og den mest innflytelsesrike person i to tiår(433–454). Han styrte politikken overfor barbarstammer som bosatte seg som foederati innenfor Vestromerrikets grenser. Han samlet en stor romersk og alliert (foederati) hær for å stoppe hunerne i slaget ved Chalons, og avsluttet de ødeleggende huniske invasjonene til Attila i 451.
Flavius Aëtius | |||
---|---|---|---|
Født | 390-årene[1] Silistra | ||
Død | 21. sep. 454[2][3] Ravenna | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Pelagia | ||
Far | Gaudentius | ||
Barn | Carpilio Aetia Gaudenzio | ||
Nasjonalitet | Vestromerriket Romerriket |
Aëtius er ofte blitt beskrevet som «den siste romer»,[4] selv om han selv hadde avstamming blant barbarerne.[5] Aëtius’ militære og politiske dyktighet var hva som mellom den evige by og de barbariske horder. Hans store seier over hunerne ved Chalons har plassert ham blant de store romerske hærførerne, men han var også en nådeløs politisk deltaker som kaldblodig søkte makt.[5]