Filon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Filon fra Alexandria (født ca. 20 f.Kr. i Alexandria i Egypt, død ca. 50 e.Kr.), også omtalt som Philo Alexandrinus, Philo Judaeus på latin (født ca. 20 f.Kr., død ca. 50 e.Kr.) var en jødisk filosof.
Filon | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 15 f.Kr.[1] Alexandria | ||
Død | ca. 50[2] Alexandria | ||
Beskjeftigelse | Filosof, historiker, skribent, forfatter | ||
Søsken | Alexander the Alabarch | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Filon benyttet seg av den allegoriske metode for å smelte sammen og harmonisere gresk filosofi og jødedom. Filon fortolket Toraen på allegorisk vis og mente at De hellige skrifter skjulte sannheter som bare kunne avdekkes ved hjelp av nøyaktig og rasjonell eksegese og ved hjelp av stoisk filosofi.[3] Hans arbeid ble ikke akseptert av alle. «De ikke bokstavtro sofistene»,[4] som han kalte dem, «åpnet nedlatende sine øyne» da han forklarte for dem undrene i hans eksegese. Filons verker ble derimot entusiastisk omfavnet av tidlige kristne, og noen så på ham selv som en kryptisk kristen. Hans konsept av Logos som Guds skapende prinsipp har åpenbart påvirket tidlig kristendom. Logos, Guds Ord, tolket Filon som et halvt selvstendig vesen som Gud meddelte seg med verden.
De få biografiske detaljer som omhandler Filon er funnet i hans egne verker, særlig i Legatio ad Gaium («Ambassadør for Gaius»), og hos den jødiske historikeren Josefus.[5] Den eneste hendelsen i hans liv som kan bli bestemt kronologisk, er hans deltagelse i de diplomatiske sendebudene som jødene i Alexandria sendte til keiser Caligula i Roma etter at det hadde vært en voldelig strid og ufred mellom jødene og de hellenistiske samfunnene i Alexandria, noe som skjedde i år 40 e.Kr.
Filon levde samtidig med Jesus Kristus, men nevner verken ham eller de første kristne i sine skrifter, selv om han viste sterk interesse for religiøse sekter og beskrev essenerne inngående.[6]