Ferjesambandet Kinsarvik–Utne–Kvanndal
fergesamband over Hardangerfjorden From Wikipedia, the free encyclopedia
fergesamband over Hardangerfjorden From Wikipedia, the free encyclopedia
Kinsarvik–Utne–Kvanndal er to fergesamband over Hardangerfjorden og Sørfjorden i indre Hardanger. Rutene har to stoppesteder på sydsiden av Hardangerfjorden: Kinsarvik på østsiden av Sørfjorden, og Utne på spissen av Folgefonnhalvøya, samt Kvanndal på nordsiden av Hardangerfjorden. Frem til 2015 ble strekningene betraktet som ett samband.[1]
| Ferjesambandet Kinsarvik–Utne–Kvanndal | |||
|---|---|---|---|
.jpg) «Utne» i rute mellom Utne og Kvanndal. | |||
| Fra | Kinsarvik, Ullensvang | ||
| Via | Utne, Ullensvang | ||
| Til | Kvanndal, Granvin | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Krysser | Hardangerfjorden og Sørfjorden | ||
| Strekning | 550 | ||
| Operatører | Norled | ||
| Lengde | 13 km | ||
| Åpnet | 1938 | ||
| Nedlagt | 30. september 2015 | ||
| Erstattet av | fergesambandet Kvanndal–Utne, fergesambandet Kinsarvik–Utne | ||
 fergesambandet Kinsarvik–Utne–Kvanndal 60°26′00″N 6°38′00″Ø | |||
.jpg)
.jpg)
Strekningen betjenes av ferger som tilhører Boreal. Overfarten fra Kinsarvik til Utne tar 30 minutter og fra Utne til Kvanndal 20 minutter. Strekningen opereres av MF «Kinsarvik» og MF «Utnefjord». Fergesambandet forbinder fylkesvei 79, riksvei 13 og fylkesvei 550, og kommunene Ullensvang og Voss.
Da fergeforbindelsen åpnet i 1938 var det et stort fremskritt for landveis samband mellom Bergen med omland og Østlandet. Det hadde blitt fraktet biler og busser over fjorden tidligere, men da på dekket på fjordabåter som DS «Tyssedal», MS «Granvin» og andre.
I 1929 startet den første fergetrafikken langs Hardangerfjorden mellom Ringøy i Ullensvang og Eidfjord med innleide motorbåter. I 1930 fikk Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD) levert MK «Kinsarvik», en kombinert fraktebåt og bilferge. Det var plass til noen biler på dekk, tvers over lastelukene. Da det ble etablert veiforbindelse mellom Bergen og Kvam i 1932, ble fergeruten forlenget til Norheimsund og lastebåten MS «Tyssedal» satt inn i ruten. Fra 1936 gikk den privateide kutteren MK «Jondal» i konkurransefart mellom Norheimsund og Kinsarvik, hvilket gav dårlig økonomi i fergeruten for HSD. Dette pågikk til 1937 da det ble innført konsesjonskrav for å drive passasjer- og biltransport på sjøen.
Fyksesund bru ble åpnet i 1937 med vei videre til industristedet Ålvik. Med ny fergekai ble endepunktet flyttet hit og fergeruten derved halvert fra ca 20 nm til 10 nm. 1938 var et merkeår, da fikk HSD levert MF «Folgefonn» (1938) fra BMV, den første virkelige bilfergen med på-/avkjøring forut og akter. Og med ny fergekai i Kinsarvik ble den første bilfergeforbindelsen over Hardangerfjorden etablert mellom Kinsarvik-Ålvik fra 2. juni 1938. Det var også sterke krav fra Folgefonnhalvøya om ferjestopp på Utne, men dette dette lot seg foreløpig ikke gjøre pga. kaiforholdene der.
I årene før krigen var det kun sommerdrift for «Folgefonn» i rutene på fjorden, men etter et opphold i rutefarten i forbindelse med krigsutbruddet i 1940 kom fergen i fast helårsdrift fra høsten 1940. Da var veien videre til Kvanndal ferdig og fergeforbindelsen kortet ned til Kvanndal-Kinsarvik, ca 7 nm. Fra 1941 fikk Utne rutebåtstopp, og fikk i 1945 en provisorisk fergekai hvor bilane ble kjørt ombord på «Folgefonn» gjennom sideporter. «Folgefonn» gikk i ruten Kvanndal-Utne-Kinsarvik frem til juni 1953 da den ble avløst av MF «Hardangerfjord», også den levert frå BMV.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
