From Wikipedia, the free encyclopedia
Ferdinand Tönnies (født 26. juli 1855 ved Oldenswort/Ejderstedt (i hertugdømmet Slesvig, da i personalunion med Danmark), død 9. april 1936 i Kiel, som ung også kjent under psevdonymet Normannus) var en tysk sosiolog, nasjonaløkonom og filosof.
| Ferdinand Tönnies | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juli 1855[1][2][3][4] Oldenswort (Hertugdømmet Slesvig)[5] | ||
| Død | 9. apr. 1936[1][2][3][4] (80 år) Kiel (Nazi-Tyskland)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Sosiolog, samfunnsøkonom, filosof, universitetslærer, forfatter (Bürgerliche und politische Freiheit) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Friedrich-Schiller-Universität Jena Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle | Marie Tönnies | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Nationalsozialer Verein | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Parkfriedhof Eichhof | ||
Han er (sammen med for eksempel Georg Simmel og Max Weber) en av grunnleggerne av tysk sosiologi, og er særlig kjent for å ha introdusert de sosiologiske begrepene Gemeinschaft og Gesellschaft (1887).
Ferdinand Tönnies ble født i den da danskstyrte del men overveiende tysktalende del Nord-Frisland. Faren var en velstående bonde. Tönnies studerte ved universitetene i Jena, Bonn, Leipzig, Berlin og Tübingen.
I 1881, fire år etter han hadde avlagt doktorgrad, ble han privatdosent ved universitetet i Kiel. I 1896 uttrykte han sympati med streikande havnearbeidere i Hamburg. Den konservative regjering i Preussen regnet han deretter for å være sosialdemokrat, og han fikk ikke professorat før i 1913. Dette innehadde han i tre år, men han underviste på universitet også i perioden 1921-33. Han ble da fjernet for tidligere å ha publisert nazikritiske skrifter.
Tönnies var den første egentlige sosiolog i Tyskland. Han skrev over 900 artikler og bøker og gav verdifulle impulser til både sosiologien og filosofien. Mange av hans skrifter om samfunnsteori, også Gemeinschaft und Gesellschaft, var med å gjøre sosiologien til et eget kunnskapsfag. Han stod også bak begrepet voluntarisme. Også i studier av samfunnsendring var han aktiv, særlig omkring folkemeninger, skikker, tekonologi, lovbrudd og selvmord. Han hadde en levende interesse for metodologi i samfunnsforsking, spesielt for statistiske metoder.
Tönnies skilte mellom to typer av sosiale fellesskap. Gemeinschaft viser til en type fellesskap basert på følelsen av å høre sammen. Båndene mellom de enkelte er ment å vidareføres, å opprettholde gruppen er et hovudmål for det enkelte medlem. Begrepet Gesellschaft viser til samfunnsgrupper som holder sammen så lenge dette er et tjenlig redskap for å oppnå bestemte, omforente målsettinger for detn enkelte medlem.
Skillet mellom sosiale fellesskap er basert på tanken om at det finnes bare to former for viljeshandling. En sosial aktør som følger særviljen (Wesenwille) ser på seg selv som et redskap som oppfyller fellesskapets mål. Ofte er det snakk om en underliggende, ubevisst kraft. Fellesskap dannet rundt en særvilje kalles Gemeinschaft. Vilkårsviljen er den andre form for vilje. Aktøren ser da på det sosiale fellesskapet som et redskap for å fremme hans personlige mål; vilkårsviljen er målrettet og fremtidsorientert. Slike fellesskapsgrupper kalles Gesellschaft. Medlemskap i Gemeinschaft er selvoppfyllende, mens Gesellschaft er et instrument for dets medlemmer. Teoretisk sett er disse to normsett strengt atskilte, men i empirisk, anvent sosiologi blir de alltid innfiltrert i hverandre.
Familien og grannelaget i det gamle bondesamfunnet var en type Gemeinschaft. Aksjeselskap, fagforeningear og politiske partier i moderne samfunn er eksempler på Gesellschaft. Fellesskap av typen Gesellschaft oppstår i kapitalistiske, bymessige samfunn. Slike samfunn er kjennetegnet ved upersonlige, økonomiske samhandlinger mellom folk. Sosiale bånd blir gjerne instrumentelle og overflatiske, selvinteresse og utnytting tar i stor grad over som norm.
Tönnies' skille mellom Gemeinschaft og Gesellschaft er blitt kritisert for å overforenkle forskjellen mellom samfunnstypene.
Han døde i Kiel.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
