From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Fensfeltet er en mineralforekomst, omkring 5 km2, som ligger ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark.[1]
På et mindre område, 1,5 km2, er Europas største forekomst av sjeldne jordarter påvist, anslaget er på 8,8 millioner tonn.[2]
De drivverdige og økonomiske interessante gruveforekomstene rundt Ulefoss, skriver seg fra Fenvulkanen, som er noe så sjeldent som en kalksteinsvulkan med 580 millioner års alder, som størknet gradvis med aktivitet fram til for 540 millioner år siden.[3] Vulkanen var en av flere som oppstod da Baltika og tilstøtende kontinenter ble brukket opp. Bare et tverrsnitt av en tilførselsgang til vulkanen er synlig, det meste av strukturene er erodert bort. Feltet strekker seg tilnærmet sylindrisk nedover, og krystalliseringen fant sted ca. 2-3 kilometer under overflaten. Gjennom eksplosiv oppstigning av magmatiske kalksteinsarter (karbonatitter), ble gammel gneis i høyere lag, omdannet til en bergartsgruppe som den norske geologen W. C. Brøgger kalte fenitt etter området. I alt foregikk «fenittiseringen» ved at ulike lag av lava helt fra jordas mantel på 100 km dyp, trengte oppover og dannet mange metamorfe bergarter.[3] Ved slutten av vulkanperioden seg vann inn i karbonatittene og oksiderte jerninnholdet til rød hematitt.
Feltet inneholder bl.a dyp- og gangbergarter som karbonatitter, silikat-karbonatitter og nefelin-pyroksener. Søvitt har fått navnet sitt etter gården Søve, melteigitt etter Melteig, vipetoitt etter Vipeto og damtjernitt etter Damtjern. Damtjernitt har en struktur med store flak av glimmer.
I perioden fra omkring 1650 til 1927, ble det utvunnet jernholdig dolomitt og i en periode fra 1953 til 1963, ble det brutt søvitt og dolomitt i Søve gruver for produksjon av niob.
Oppdagelsen i 1652 av jernmalm på Fen førte til at Holden Jernværk (Ulefos Jernværk) ble startet i 1657. Også jernverkene Fossum, Moss og Bolvig fikk malm fra gruver her. Gruvene ble drevet frem til 1881 og driften var først gjenopptatt i 1898, endelig stans for driften av jerngruvene i Fensfeltet var i 1927.[4]
Under første verdenskrig var det mineralmangel og Fensfeltet ble kartlagt. Geologen Waldemar Christofer Brøgger foretok kartleggingen i 1921 og forsto allerede da at magmatisk kalkstein var en geologisk mulighet for å finne sjeldne bergarter, og i Fensfeltet fant han en rekke ukjente bergarter. Under andre verdenskrig var det igjen stor etterspørsel og den tyske okkupasjonsmakten startet prøveuttak av niob til militære formål. Niob skulle brukes i V1- og V2-rakettene som tyskerne brukte over England.
I 1953 startet Norsk Bergverk virksomhet og utvant niob i Søve gruver og i 1958 startet produksjon av ferroniob. Ferroniob ble laget i en metallurgisk prosess hvor det ble fremstilt en legering av jern (40%) og niob (60%), under produksjonen ble det avfal, et radioaktive slagg. Produksjonen ble stanset i 1965 men slagghaugene ligger fremdeles der i 2024. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) fikk i 2020 i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å ta ansvaret for oppryddingen i Søve gruver.[5]
Det var i flere perioder på 1960-, 1970- og 1980-tallet med systematiske kartleggingen av sjeldne jordarter, men det førte ikke til ny gruvedrift. På begynnelsen av 2000-tallet ble det fokus på Fensfeltet forekomst av det radioaktive grunnstoffet thorium. I 2008 la regjeringen fram rapporten «Thorium som energikilde – muligheter for Norge». Men det var ikke politisk vilje for opparbeidelse av kompetanse på kjernekraft og på thorium.[4]
I perioden 2011 til 2014 foretok man prøveboringer og resultatene viste store innslag av sjeldne jordarter og relativt lite thorium. Norges geologiske undersøkelser (NGU) fikk i 2018 bevilget penger til ytterligere å kartlegge forekomsten av sjeldne jordarter i Fensfeltet ned til 1000 meter. I rapporten som kom i 2019 kommer det frem at området kan inneholde Europas største forekomst av sjeldne jordarter.[4][2]
Sjeldne jordarter er viktige i det grønne skifte. Disse trenger man i en rekke høyteknologisk utstyr og inngår i nesten alle tekniske applikasjoner vi omgir oss med.[6]
Etter som Kina nesten har monopol på sjeldne jordarter er det viktig for Norge og Europa at man har en annen tilgang til dette for vår forsvarspolitikk som industripolitikk. Sjeldne jordarter brukes i alt fra torpedoer, kjøretøy, jagerfly, missiler til radar- og kommunikasjonsutstyr. Med sjeldne jordarter fra Fensfeltet kan Norge produsere dette selv, både til oss og til våre NATO-allierte.[6]
