Farid ud din Attar
From Wikipedia, the free encyclopedia
Farid ud din Attar (فریدالدین) var dikternavnet til Abū Hamīd bin Abū Bakr Ibrāhīm (ابو حمید ابن ابوبکر ابراهیم) (trolig født rundt 1145 i Nishapur i Persia, død ca 1220 samme sted) som var en persisk sufisk forfatter.
Farid ud din Attar | |||
---|---|---|---|
Født | mars 1145 Neyshabur (Seldsjukkriket)[1] | ||
Død | 26. apr. 1221 Neyshabur (Mongolriket) | ||
Beskjeftigelse | Filosof, lyriker, skribent, farmasøyt, biograf, mystiker, sufi | ||
Nasjonalitet | Iran | ||
Gravlagt | Attar Mausoleum | ||
Han regnes for å være en av de tre store forfatterne innenfor sufismen, sammen med Sanai og Jalal ad-din Rumi.
Hans mest kjente verk er Fuglenes forsamling (Maqamat-e toyur), som kom i norsk utgave i 2002. Han skrev også Minnesmerke over de hellige (Tazkiratú l-awliya), en samling biografier over hellige menn, og flere andre verk: Prøvelsenes bok (Mushibat-nama) og Gudsboken (Elahi-nama). Én tradisjon tilskriver ham hele 27 verk, men det er påvist at flere av disse er skrevet etter hans død. Selv nevner han 8 verk i innledningen til en av bøkene sine. Lite er kjent om hans liv, men tilnavnet Attar kommer av itr «parfyme», så trolig var han apoteker eller parfymehandler som sin far. Det framgår ellers av bøkene at han må ha vært både lærd, og selvbevisst.
Attars verk må hatt stor utbredelse. Anekdoter og episoder som bare er kjent fra hans helgenbiografier gjengis også i europeisk middelalderlitteratur på 1200- og 1300-tallet, riktignok løsrevet fra sin islamske kontekst.
- Fuglenes forsamling
- Fuglenes forsamling
- Fuglenes forsamling
- Fuglenes forsamling