Føydalisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Med føydalisme[lower-alpha 1] siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder. Ordet kom i bruk i løpet av middelalderen, men føydalisme som beskrivelse av en samfunnsorden ble skapt på 500-tallet. I dansk-norsk historisk litteratur kalles føydalisme ofte for lensvesen.
Det er tre elementer som er typiske for føydalismen: lensherre, vasall og len. For å forstå føydalismen må disse tre begrepene ses i sammenheng. En lensherre var en adelig som eide jord og land. En vasall fikk tildelt et stykke jord av lensherrens land som len. Som motytelse skulle vasallen gjøre krigstjeneste for lensherren. De gjensidige pliktene og rettighetene mellom lensherrer og vasaller danner grunnlaget for føydalismen. Man kjenner til vasallavtaler i Frankrike fra høymiddelalderen som hadde utviklet seg fra en sammensmeltning av romersk administrasjon og germansk hirdvesen.
Om situasjoner utenfor den europeiske kontekst benytter historikerne som regel uttrykket føydalisme kun som analogi, og for å skjelne er det brukelig da å benytte uttrykk som semi-føydal/t. Man støter på det i omtalen av Japan under shogunene, og noen ganger om 1800-tallets Etiopia. Strekker man analogien lenger, kan man også nevne steder så forskjellige som Oldtidens Egypt, Det partiske rike, India og Sørstatene i USA før den amerikanske borgerkrig.