From Wikipedia, the free encyclopedia
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker. Han ble professor i Stuttgart i 1920, Breslau i 1921, Zürich 1921–1927, Berlin, Oxford 1933–1936 og i Graz inntil 1938, da han emigrerte til Irland, der han virket ved det nyopprettede Institute for Advanced Studies i Dublin. I 1956 vendte han tilbake til Wien, der han ble professor emeritus i 1958.
| Erwin Schrödinger | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Erwin Rudolf Josef Alexander Schrödinger 12. aug. 1887[1][2][3][4]  Wien (Østerrike-Ungarn) | ||
| Død | 4. jan. 1961[1][2][3][5] (73 år) Wien[6] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, teoretisk fysiker, akademiker, professor, sakprosaforfatter, matematiker | ||
| Utdannet ved | University of Oxford Universitetet i Wien Akademisches Gymnasium | ||
| Doktorgrads- veileder | Friedrich Hasenöhrl (1910) (utdannet ved: Universitetet i Wien)[7] Franz-Serafin Exner | ||
| Ektefelle | Annemarie Schrödinger | ||
| Far | Rudolf Schrödinger | ||
| Barn | Ruth Braunizer | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Tyskland Østerrike-Ungarn Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | Alpbach | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society
Akademie der Wissenschaften der DDR Bayerische Akademie der Wissenschaften Sovjetunionens vitenskapsakademi Det pavelige vitenskapsakademi[8] Det østerrikske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Matteucci-medaljen (1927) (neste: Venkata Raman, forrige: Enrico Fermi)
Max Planck-medaljen (1937) (neste: Louis de Broglie, forrige: Werner Heisenberg) Nobelprisen i fysikk (1933) (neste: James Chadwick, sammen med: Paul Dirac, forrige: Werner Heisenberg)[9][10] Erwin Schrödinger-prisen (1956) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Haitinger Prize (1920) Prix Paul Doistau-Émile Blutet de l’Information Scientifique (2005) Fellow of the American Physical Society Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1957) Wien bys utmerkelse for naturvitenskapelig arbeide (1956) Utenlandsk medlem av Royal Society (1949)[11] Pour le Mérite | ||
| Arbeidssted | 11 oppføringer
Universitetet i Wien
Universität Stuttgart Friedrich-Schiller-Universität Jena Universitetet i Zürich Karl-Franzens-Universität Graz Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Universitetet i Wrocław Humboldt-Universität zu Berlin University of Oxford Universitetet i Gent Dublin Institute for Advanced Studies[12] | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Franz Zeilinger[13] | ||
| Kjent for | Schrödinger-ligning Schrödingers katt | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i fysikk 1933 |
Han var sønn av Rudolf Schrödinger (botaniker) og Georgine Emilia Brenda (datter av Alexander Bauer, professor i kjemi ved Technische Universität Wien). Moren var halvt østerriksk og halvt engelsk. Den engelske delen av familien kom fra Leamington Spa.
Schrödinger lærte seg engelsk og tysk samtidig da begge språk ble talt i familien. Hans far var katolikk og hans mor var lutheraner.
I 1898 begynte han på Akademisches Gymnasium. Mellom 1906 og 1910 studerte Schrödinger under Franz Serafin Exner (1849-1926) og Friedrich Hasenöhrl (1874-1915). Han utførte også eksperimenter sammen med Karl Wilhelm Friedrich Kohlrausch.[14]
I 1911 ble Schrödinger assistent for Exner. Allerede i unge år ble Schrödinger sterkt influert av Arthur Schopenhauer.[15] Som et resultat av hans store interesse for Schopenhauers verk ble han dypt interessert av fargeteori, filosofi[16], persepsjon og religioner fra Orienten, spesielt vedanta.
I år 1914 oppnådde Schrödinger habilitasjon (venia legendi). Mellom 1914 og 1918 deltok han i første verdenskrig som offiser ved det østerrikske artilleriet (Gorizia, Duino, Sistiana, Prosecco, Wien).
Den 6. april 1920 giftet Schrödinger seg med Annemarie Bertel. Samme år ble han assistent hos Max Wien i Jena, og i september 1920 fikk han stillingen e.o. professor (Ausserordentlicher Professor) i Stuttgart. I 1921 ble han Ordentlicher Professor i Breslau. I 1921 flyttet han til Universitetet i Zürich.
Etter å ha arbeidet med statistisk termodynamikk og teorien for fargesynet, begynte Schrödinger å arbeide med atomteori. Idet han bygget videre på Louis de Broglies forestilling om materiebølger og bølge-partikkel dualisme, utviklet han i 1926 bølgemekanikken med midtpunkt i Schrödinger-ligningen, som står som en av formene for den ikke-relativistiske kvantemekanikken. («Abhandlung zur Wellenmechanik» 1927). Kort tid senere lyktes Schrödinger, ved hjelp av matrisemekanikken utviklet av Werner Heisenberg, å påvise den matematiske ekvivalensen av egne hypoteser. Schrödinger avviste København-tolkninga, idet han holdt fast ved en realistisk oppfatning av kvantemekanikken. I et berømt tankeeksperiment, kjent som Schrödingers katt, illustrerte han paradokset at kvantemekanikken tillater at partikler eksisterer i superposisjoner, mens større ting som kjent ikke kan det.
Senere arbeidet han med problemstillinger innenfor relativistisk kvantemekanikk (bl.a. zitterbevegelsen), gravitasjonsteori og den enhetlige feltteorien. Ved siden av dette drev han med filosofiske spørsmål (bl.a. «Die Natur und die Griechen» og «Was ist ein Naturgesetz», 1962). Hans skrift «What is Life» fra 1944 hadde varig virkning på den senere molekylærbiologien. For sine bidrag til oppbyggingen av kvantemekanikken mottok han i 1933, sammen med P.A.M. Dirac nobelprisen i fysikk. Schrödinger ble i 1956 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
