Erik Boe
norsk jurist, professor / From Wikipedia, the free encyclopedia
Erik Magnus Boe (født 17. april 1943) er en norsk jurist. Han er professor emeritus i offentlig rett innen rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Erik Boe | |||
---|---|---|---|
Født | 17. apr. 1943![]() | ||
Beskjeftigelse | Jusprofessor ![]() | ||
Akademisk grad | Cand.jur. (1970) dr.juris (1980) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Arbeidssted | Universitetet i Tromsø | ||
Fagfelt | Forvaltningsrett, rettskildelære |
Boe ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1970 med karakteren 2,28,[1] og ble dr.juris samme sted i 1980 med avhandlingen Distriktenes utbyggingsfond – En kritisk rettslig/rettssosiologisk studie av DUFs generelle forvaltningsrettslige stilling. Boe var universitetslektor ved Universitetet i Tromsø fra 1972 til 1976. I 1986 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.[2]
Boe har hatt forskningsopphold ved University of New South Wales i Sydney i Australia, Columbia University i New York i USA, Stanford University i California i USA, Europauniversitetet i Firenze og Det retsvidenskabelige fakultet ved Københavns universitet.
Hans forskningsområder er alminnelig forvaltningsrett og rettskildelære, men også statsrett og personvern, samt fellestrekk og forbindelser mellom ulike offentligrettslige fag. Boe er også en populær og pedagogisk lærebokforfatter.