Sneller
planteslekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sneller en slekt av flerårige karsporeplanter som vokser mest på fuktig jordsmonn, noen arter til og med i vann. Slekten Equisetum har 16-29 arter, avhengig av taksonomisk systematikk.
Sneller | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Equisetum | |||
Populærnavn | |||
sneller, snellefamilien, kjerringrokker | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Snelleplanter | ||
Orden | Equisetales | ||
Familie | Snellefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 16-29 | ||
Habitat: | terrestrisk til limnisk | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
|
Sneller har karakteristiske leddede stengler. Bladene danner uskinnbarlige slirer ved leddenes avslutninger. Noen arter har også kranser med sidegrener rett under slirene.
Dagens 18 arter av sneller er den eneste overlevende resten av den store klassen snelleplanter som dominerte skogene i perm- og karbontiden. Disse tidligere snelleplantene ble opptil 20 m høye trær med 1 m stammediameter, og utgjorde et stort bidrag til dagens steinkullforekomster.
Sneller formerer seg både vegetativt ved knoppskyting fra jordstengler, og kjønnet gjennom sporer. Det forekommer både stor- og småsporer (heterospori), som dannes i sporehus enten i toppen av de vanlige stenglene, eller på spesielle forplantningsstengler som ikke er grønne.
Sneller er også mye brukt i både skole- og folkemedisin.
Planten som kalles hesterumpe (Hippuris) har av og til blitt forvekslet med sneller, men den er en helt annen plante. På engelsk kalles derimot både sneller (Equisetum) og hesterumpe for horsetail, slik at de to artene blandes sammen språklig sett. Nedenfor gjengis de artene innenfor sneller som britiske botanikere kaller Hippochaete, men som vitenskapelig sett er sneller og ikke hesterumper.