Enki
From Wikipedia, the free encyclopedia
Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi. Han var opprinnelig en skytsgud for byen Eridu, men innflytelsen fra hans kult spredte over hele Mesopotamia og til kanaanittene, hettittene, hurrittene, og andre kulturfolk i Midtøsten og Levanten. Han ble forstått som en skaperguddom, særskilt gud for håndverket (gašam); ugagn; vann, havvann, ferskvann (a, aba, ab), intelligens (gestú, bokstavelig «øre»), fruktbarhet, sæd, magi, og skapelsen (Nudimmud: nu, likhet, dim mud, brygge øl). Han ble assosiert med sørlige båndene av stjernebildet kalt for Eas stjerne, men også med stjernebildet AŠ-IKU (Pegasus).[1] På begynnelsen av andre millennium f.Kr. ble han tidvis referert til i skrivingen av det numeriske ideogrammet for «40», tidvis referert til som hans «hellige nummer».[2][3] Planeten Merkur, assosiert med babylonske Nebo (sønn av Marduk) ble i sumersk tid identifisert med Enki.
Et stort antall myter om Enki har blitt samlet fra mange steder, fra sørlige Irak til kysten av Midtøsten. Han opptrer i de eldste bevarte kileskriftinskripsjonene over hele regionen og var framtredende fra tredje millennium f.Kr. og fram til hellenistisk tid.