Enhetsstat
From Wikipedia, the free encyclopedia
En enhetsstat (også kalt unitær stat) er en stat som er sentralstyrt, i motsetning til en føderasjon eller forbundsstat hvor makten er delegert fra delstater gjennom konstitusjonen. Norge, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Kina er eksempler på enhetsstater.[1]
Sentralstyringen er som regel ikke absolutt. Enhetsstater har nesten alltid delegert makt gjennom ulike grader av lokalstyre i sitt styringssystem, men lovgivende myndighet vil som regel kun være det nasjonale parlamentet.