Elisenbergveien (Oslo)
gate i bydel Frogner i Oslo From Wikipedia, the free encyclopedia
Elisenbergveien (1-37B, 4-32) er en gate på Frogner i Oslo.
Elisenbergveien | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Elisenbergveien (1–37B) | ||
Land | Norge | ||
GAB-gatenr | 11492 | ||
Strøk | Elisenberg / Frogner | ||
Bydel | Frogner | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navnebakgrunn | Løkken Elisenberg | ||
Tilstøtende | Nobels gate, Erling Skjalgssons gate, Tostrups gate, Thomas Heftyes gate, Thomas Heftyes plass,Bygdøy allé, Gimleveien, Frederik Stangs gate, Amtmann Furus plass, Frognerveien, Løvenskiolds gate | ||
| |||
Elisenbergveien 59°55′07″N 10°42′13″Ø | |||
Elisenbergveien har navn etter Løkken Elisenberg (Schafteløkken). Gaten består for det meste av bygårder i mur bygget på 1890-tallet.
Gaten begynner i Nobels gate, krysser Thomas Heftyes gate og Bygdøy allé ved Thomas Heftyes plass, og forsetter gjennom Elisenberg til den slutter i Amtmann Furus plass.
Bygninger
Nr | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
1 | Tomannsbolig (sammen med Nobels gate 15) oppført 1931 etter tegninger av T. Bjørnstad.[1][2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[3] | |
1B | Tomannsbolig (sammen med Erling Skjalgssons gate 6) oppført 1931 etter tegninger av T. Bjørnstad, som bodde der selv.[1][4] Vernet etter PBL.[5] | |
3 | Bygård (ark. Erik Fjeld) i nyrenessanse oppført 1899. Fire etasjer samt loftsetasje og etasje litt under gateplan. Det var tidligere forretning i bygget, og et hjørnespir er fjernet. Det var brann i loftsetasjen i 1993.[4] Vernet etter PBL.[6] | |
4 | Leiegård (ark. Alfred Køhn og Sigurd Gulbransen) oppført 1898. Fire etasjer i gul tegl samt høy loftsetasje. Brukket hjørne med hengende karnapp.[7][4] Vernet etter PBL.[8] | |
5 | Bygård (ark. Alfred Køhn) oppført 1899. Fem etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. To karnapputbygg. Nyrenessanse.[1][4] Vernet etter PBL.[9] | |
6 | Bygård (ark. Carl Aaman) oppført 1903 ved byggmester Pettersen. Fire etasjer med blanding av pusset og upusset fasade samt loftsetasje. Nyrenessanse.[4] Vernet etter PBL.[10] | |
7 | Hjørnegård (ark. Ludwig Zapffe) ved Tostrups gate byggemeldt 1898 for Hj. og B. Jacobsen. Fem etasjer i blanding av pusset og upusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp. Karnapp også mot Elisenbergveien. Loftesetasje med takarker utbygget senere.[11][4] Vernet etter PBL.[12] | |
8 | Bygård (ark. Jacob Hanssen og Gerhard Iversen) oppført 1932.[13] Seks etasjer med betydelige upussede flater. Funkis.[14][15] Listeført.[16] | |
9 | Bygård (ark. Karl Høie) oppført 1898 ved byggmester Kristiansen. Fem etasjer med blanding av pussede og upussede flater. Hadde tidligere skifertak. Butikk i gateetasjen.[14][17] Vernet etter PBL.[18] | |
10 | Hjørnegård (ark. Ludwig Zapffe) ved Erling Skjalgssons gate oppført 1896–97. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp.[19][14] Vernet etter PBL.[20] | |
11 | Bygård (ark. Karl Høie) byggemeldt 1897. Fem etasjer med blanding av pussede og upussede flater.[17] Listeført.[21] | |
12 | Leiegård (ark. Ludwig Zapffe) byggemeldt 1896 for H. Hansen. Fire etasjer i pusset tegl. Nybarokk.[22][23][1][14] Vernet etter PBL.[24] | |
14 | Leiegård (ark. Ludwig Zapffe) byggemeldt 1896 for H. Hansen. Fire etasjer i pusset tegl. Nybarokk. Svært lik nr. 12.[25][23][1][14] Vernet etter PBL.[26] | |
15–17 | Bolig- og forretningsgård (ark. Samuel Borgfelt) oppført 1900–02.[23] Gården har også adresse Bygdøy allé 59, og Borgfelt tegnet hele rekken ned til nr. 53. Fire etasjer i gul tegl med enkelte pussede flater i stripemønster. Markant hjørnetårn som tidligere hadde spir. Listeført.[27] | |
16 | Leiegård (ark. Eduard Carlén) byggemeldt 1909. Fire etasjer i pusset tegl på nordsiden av Bygdøy allé.[28] Listeført.[29] | |
18 | Leiegård (ark. Christian Reuter) fra 1907. Fire etasjer.[30] Listeført.[31] | |
19 | Hjørnegård (ark. Carl Michalsen) ved Gimleveien byggemeldt 1897 for A. Pettersen. Fire etasjer i gul tegl, med veksling mellom pussede og upussede flater. Brukket hjørne.[32][1] Listeført.[33] | |
20 | Boliggård (ark. Olaf Boye[34]) oppført 1896.[35] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. To risalitter med balkonger. Listeført. | |
22 | Boliggård (ark. Olaf Boye) oppført 1895[34] på Hjørnet vest for Gimleveien. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne med hengende karnapp. To risalitter med belkonger mot Elisenbergveien. Listeført.[36] | |
24 | Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1895 for murmester Johan Rasmussen. Fire etasjer i pusset tegl (samt loftsetasje utbygget med leiligheter). Brukket hjørne med hengende karnapp.[37] Listeført.[38] | |
26 | Leiegård ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1893 for Ludvig Meyer. Fire etasjer med veksling mellom pussede og upussede flater (samt loftsetasje).[37] Listeført.[39] | |
28 | Leiegård ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1893 for Ludvig Meyer. Fire etasjer med veksling mellom pussede og upussede flater (samt loftsetasje).[37] Listeført.[40] | |
30 | Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1891 for murmester Johan Rasmussen, som første gård med adresse til gaten. Fire etasjer i pusset tegl (samt loftsetasje). Risalitt danner midtakse i den symmetriske gatefasaden. Nyrenessanse.[41] Listeført.[42] | |
32 | Leiegård (ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1892 for Ludvig Meyer. Fire etasjer med veksling mellom pussede og upussede flater. Loftsetasje innredet for beboelse 1979.[43] Listeført.[44] | |
34 | Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Konopka) byggemeldt 1896 for J. Johannesson og E. Andersson, på hjørnet ved Frognerveien.[45] Gården har også adresse Frognerveien 38. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (med leiligheter innredet 1975). Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. | |
35 | Bolig- og forretningsgård (ark. Egil Haanshus) oppført 1932[13] på hjørnet ved Gimleveien. Fem etasjer med rød tegl i fasaden. Balkonger på hjørnet. Listeført.[46] | |
37 | Løkken Erindringen lå her tidligere. Nåværende bolig- og forretningsgård (med bl.a. Vinmonopolet) er oppført 1987.[1] | |
37B | To gårder. Den nærmest Frognerveien ble tegnet av Ole Sverre og oppført i 1914, den andre er fra 1941.[47] Begge har rød tegl i fasaden. Listeført. Her var tidligere Kristiania Telefonanlæg (senere Oslo telefonanlegg).[1][48][49] Sentralen ble i 1980 avløst av en ny sentral som brant i 1985. |
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.