Elektrisitet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse. Læren om elektrisitet i ro, statisk elektrisitet, kalles elektrostatikk, mens læren om elektrisitet i bevegelse, elektrisk strøm, kalles elektrodynamikk.
- «Elektrisk» omdirigeres hit. For sangen, se Elektrisk (sang)
I dagligtale favner ordet elektrisitet flere fysiske effekter. I vitenskapelig terminologi er derimot denne termen noe vag, og det er bedre å snakke om følgende innbyrdes relaterte, men distinkte fenomener:
- Elektrisk ladning — en egenskap hos visse subatomiske partikler. Måles i Coulomb.
- Elektrisk strøm — elektrisk ladede partikler i bevegelse. Måles i Ampere.
- Elektrisk felt — et kraftfelt som skapes av en elektrisk ladning på andre ladninger. Måles i Newton/Coulomb (N/C), eller Volt/meter (V/m).
- Elektrisk potensial — en isoflate i et elektrisk felt. Kan være innesluttet i en leder. Måles i Volt.
- Elektromagnetisme — en interaksjon mellom et magnetfeltet og elektrisk ladning i bevegelse.
Elektriske fenomen har vært studert siden antikken, selv om vitenskapelige fremskritt innen området ikke ble gjort før på 16- og 1700-tallet. Praktiske anvendelsesområder for elektrisiteten forble likevel få fram til ingeniører sent på 1800-tallet lærte seg å benytte elektrisitet i hjem og innen industrien. Den raske ekspansjonen av elektrisk teknikk derfra forandret samfunnet grunnlegende. Elektrisitetens uvanlige fleksibilitet som energikilde betyr at den kan brukes i en rekke sammenhenger, blant annet for transport, oppvarming, belysning, kommunikasjon og kalkulasjoner. Elektrisiteten kan forventes å utgjøre ryggraden hos det industrielle samfunnet i overskuelig framtid.[1]