Ekstase
følelsesmessig tilstand / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ekstase (gammelfransk: estaise, fra senlatin: extasis, avledet fra gresk: ἔκστασις. ékstasis, '«sinnsforvirring, begeistring»)[1][2] er en heftig følelse et individ har ved å bli satt utenfor sine sanser. Det er en sinnsstemning og betyr både begeistring, sinnsforvirring, henrykkelse, transe og brukes også om følelsen av å bli ett med Gud eller verdensaltet. Individets opplevelse av seg selv som individ forsvinner og går opp i en høyere enhet. Ekstase ble benyttet av skribenter på 1600-tallet innen kristen mystikk for «en tilstand av henrykkelse som forbløffer kroppen mens sjelen overveier guddommelige ting».[1]
I dagligspråk betegner ordet «ekstase» en intens euforisk erfaring. Av opplagte årsaker er det sjelden benyttet i en vitenskapelig kontekst; det er et konsept som er meget vanskelig å definere.
Kaj Björkqvist, 1981[3]