From Wikipedia, the free encyclopedia
Egyptens ti plager eller Plagene i Egypt (hebraisk:מכות מצרים, Makot Mitzrayim) er ti ulykker som i henhold til Andre Mosebok, kapittel 7-12, i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som israelittenes gud Jahve påførte oldtidens Egypt som en demonstrasjon av guddommelig makt, gjennom Moses' stav (Nehusjtan), og deretter ga farao etter for Moses’ krav om la de israelittene, som hadde levd som slaver i landet, gå inn i villmarken for å ofre. Gud gjentok forherdet faraos hjerte for å forhindre ham fra å gi etter før etter den tiende landeplage. Israelittenes reise begynte således deres utferden fra Egypt.
Plagene fungerte som en kontrast mellom Guds makt og de egyptiske gudene, som ble ugyldiggjort.[1] En del kommenterer har assosiert flere av plagene i Egypt med særskilte guder assosiert med Nilen, fruktbarhet og naturlige fenomener.[2] I henhold til Andre Mosebok 12:12,[3] skulle gudene i Egypt ble dømt gjennom den tiende og siste plagen: «Denne natten skal jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.»
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.