From Wikipedia, the free encyclopedia
Baron Egide Charles Gustave Wappers (født 23. august 1803 i Antwerpen, død 6. desember 1874 i Paris) var en kjent belgisk maler.
Egide Charles Gustave Wappers Egidius Karel Gustaaf, baron Wappers | |||
---|---|---|---|
Født | Egidius Karel Gustaaf, baron Wappers 23. aug. 1803[1][2][3][4] Antwerpen | ||
Død | 6. des. 1874[4][5][6][7] (71 år) Paris[8] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, universitetslærer, portrettmaler, historiemaler, billedkunstner | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen | ||
Nasjonalitet | Belgia[9] Det forente kongeriket Nederlandene | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des beaux-arts[10] | ||
Felt | arkitektur[11] malerkunst[9] | ||
Elev av | Mattheus Ignatius van Bree, Willem Herreyns | ||
Periode | Romantikken[12] | ||
Kjente verk | Anthony van Dyck in Love with his Model | ||
Beskyttere | Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen | ||
Våpenskjold | |||
Wappers studerte første ved Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen og reiste til Paris i 1826. I Paris var den romantiske kunsten på fremmarsj, og Wappers ble den første belgiske kunstneren som knyttet seg til retningen. Hans første romantiske verk gjorde suksess ved salongen i Brussel i 1830, og innebar en ny retning innen flamsk malerkunst. Han ble knyttet til hoffet og fikk prestisjefylte oppdrag. I 1832 ble han, av byen Antwerpen, utnevnt til professor i billedkunst, og gjorde ytterligere suksess på salongen i Antwerpen i 1834 med Scene fra den belgiske revolusjonen i 1830. Han ble hoffmaler for Leopold I av Belgia og fra 1839 direktør for Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen.
Fra den franske kongen Louis Philippe fikk han i oppdrag å male et stort bilde til galleriene i Versailles. Forsvaret av Rhodos ved ridderne fra Johannesordenen av Jerusalem ble ferdigstilt i 1844, og ble belønnet med en barontittel. Som pensjonist bosatte Wappers seg i Paris i 1853.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.