![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/EdiktPotsdam.jpg/640px-EdiktPotsdam.jpg&w=640&q=50)
Ediktet i Potsdam
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ediktet i Potsdam var et edikt om religiøs toleranse, utstedt i Potsdam 29. oktober 1685 av den brandenburgiske kurfyrsten, Fredrik Vilhelm. Det tilbød hugenottene, som ble forfulgt i Frankrike på grunn av sin religion, fritt og sikkert opphold i Brandenburg. Hugenottene var i likhet med kurfyrsten, tilhenger av læren til kirkereformatoren Jean Calvin.[1]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/66/EdiktPotsdam.jpg/640px-EdiktPotsdam.jpg)
Bakgrunnen for ediktet var den fornyede forfølgelsen av hugenotter, etter at ediktet i Nantes ble trukket tilbake av den franske Ludvig XIV den 18. oktober 1685.
Flyktningene som reiste til Brandenburg mottok generøse privilegier, som skatte- og tollfrihet og understøttelse for næringsvirksomhet og betaling av deres prest av kurfyrstedømmet.[1]
Ca. 20 000 franske hugenotter tok imot tilbudet fra Brandenburg og slo seg ned der. Ediktet bidro vesentlig til å bygge opp Brandenburgs næringsliv etter ødeleggelsene under tredveårskrigen,[1] og la grunnstenen for det senere kongeriket Preussens makt. Gjennom den franske immigrasjonen steg befolkningen i Berlin med en tredjedel.
Reformasjonsminnesmerket i Genève minner om den brandenburgiske mottagelsen av hugenottiske flyktninger.
- Medalje utført av Daniel Chodowiecki til jubileet i 1785.
- Reformasjonsminnesmerket i Genève.