Edgar(d) Victor Achille Charles Varèse (født 22. desember 1883, død 6. november 1965) var en fransk-amerikansk komponist og dirigent som tok i bruk støy og gav det en sentral plassering i verkene sine. På denne måten forberedte han anvendelsen av de nye elektroniske instrumentene i den klassiske musikken. Varèse så på musikk som organisert lyd, der alle lyder kunne brukes i komposisjonsprosessen. Rytmikken ble det viktigste elementet i musikken hans, og slagverkfamilien har en fremtredende plass. Dette kommer særlig fram i hans mest kjente verk, Ionisation (1931). Orkesteret han benytter i denne komposisjonen består av tretten musikere som alle spiller ulike slagverkinstrumenter, til sammen 37, i tillegg til to sirener. Varèse tok i bruk blant annet elektronikk i verkene sine.
| Edgard Varèse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1883[1][2][3][4] Paris[5][6][7] | ||
| Død | 6. nov. 1965[2][3][4][8] (81 år) New York[9][7] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, dirigent | ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris Schola Cantorum de Paris | ||
| Ektefelle | Louise Varèse (1922–1965) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike (årsak: naturalisering) | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
| Periode | Avant-garde, Neue Musik | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, klassisk musikk | ||
| IMDb | IMDb | ||
Støy er likevel ikke alene et dekkende begrep i Varèses eget musikalske univers, men en kontrast mot det etablerte melodiøse og forutsigbare, slik de amerikanske artistene Frank Zappa, Don Van Vliet og Tom Waits i sine seneste produksjoner, har videreført.
Musikk og påvirkning
Nesten alle Varèses verk fra den tidlige skaperperioden, dvs. før han bosatte seg i USA i 1915, regnes som tapt, mange ble destruert av ham selv. Bare seksten verk med en samlet spilletid på rundt to og en halv time er bevart.[10]
Til tross for Varèses lille oeuvre, fikk Varèses nyskapende tonespråk med vekt på slagverk, elektroniske virkemidler og nye instrumenter en stor påvirkningskraft på mange komponister i andre halvdel av 1900-tallet, som Milton Babbitt,[11] Harrison Birtwistle, Pierre Boulez, John Cage, Morton Feldman, Roberto Gerhard, Olivier Messiaen, Luigi Nono, Krzysztof Penderecki, Wolfgang Rihm, Alfred Schnittke, William Grant Still, Karlheinz Stockhausen, Iannis Xenakis, Frank Zappa[12] og John Zorn.
Innspillinger
- The complete works, 2 CD-er. Royal Concertgebouw Orchestra, ASKO Ensemble, Praha filharmoniske kor, dirigent Riccardo Chailly, Decca
- Arcana, Octandre, Offrandes, Intégrales, Déserts, det nasjonale polske radiosymfoniorkester, dirigent Christopher Lyndon-Gee, Naxos
Litteratur
- Anne Jostkleigrewe: «The ear of imagination». Die Ästhetik des Klangs in den Vokalkompositionen von Edgard Varèse. Pfau, Saarbrücken 2008, ISBN 978-3-89727-395-5
- Heinz-Klaus Metzger, Rainer Riehn (red.): Edgard Varèse. Rückblick auf die Zukunft (= Musik-Konzepte. bind 6). 2. utvidede opplag. Edition Text + Kritik, München 1983, ISBN 3-88377-150-3.
- Felix Meyer, Heidy Zimmermann (red.): Edgard Varèse. Komponist Klangforscher Visionär. Schott, Mainz u. a. 2006, ISBN 3-7957-0455-3.
- Helga de la Motte-Haber: Die Musik von Edgard Varèse. Studien zu seinen nach 1918 entstandenen Werken. Wolke-Verlag, Hofheim 1993, ISBN 3-923997-56-6.
- Dieter A. Nanz: Edgard Varèse. Die Orchesterwerke. Lukas-Verlag, Berlin 2003, ISBN 3-931836-90-8.
- Louise Varèse: Varèse. A Looking-Glass Diary. Bind 1: 1883–1928.[13] Norton Publishing Co., New York NY 1972, ISBN 0-393-07461-7 (Biografi skrevet av Varèses andre hustru).
- «Varese, Ultra-Modernist Composer, Prophesies Symphonies in 'Space'». The Lewiston Daily Sun. 8. desember 1936.
- Bodian, Alan. «Varese of Sullivan Street – A Composer with a Future». The Village Voice. 10. oktober 1956.
- «Library Honors Edgar Varese». The Village Voice. 4 desember 1957.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
